Langt baki hodet sitter du med en idé. Men den er så tåkete og fjern, at det virker usannsynlig at den vil gjennomføres. Hva gjør du? Få oversikt! Snør idéen sammen og konkretiser den! Alt må ikke være på plass med en gang, bare få på plass kjernen i konseptet og jobb ut i fra den. Hva er formålet? Hvem er målgruppen?

Jeg har en sånn idé. En idé som foreløpig er litt uoversiktlig, men som jeg har som mål å snøre sammen i løpet av denne oppgaven. Den går ut på å lage en nettside som skal ta tempen på og gi en oversikt over hva som rører seg i landet når det gjelder planeten og miljøet. Personlig er miljø noe som opptar meg i stor grad og det er jeg ikke alene om. Derfor har miljø også blitt stor business de siste åra og miljøvennlige alternativer er definitivt framtiden.

Vi er i en tid hvor folk er i ferd med å åpne opp øya, men enda råder det et kaos. Jeg vil lage en side som skal bidra til å gi en litt bedre oversikt. En side hvor man kan få med seg det som skjer i utviklingen og som kan gi et mer samlet overblikk over tanker, muligheter og alternativer, litt som en søkeagent. Siden min blir et samarbeid mellom flere ulike arenaer, hvor fellesnevneren er omtanken for miljøet.

Så, hvem vil være interesserte i å besøke siden? Og hvem vil være interesserte i å engasjere seg i den og å spre den videre?

Miljøopplysningen vil være relevant for alle som er opptatt av miljø og for alle som kunne tenke seg å få mer kunnskap rundt temaet, en gruppe jeg heretter vil betegne som “brukerne”. Men den vil også være relevant for enkelte grupper og individer som er interesserte i å fremme seg selv, som for eksempel bloggere, bedrifter og organisasjoner, heretter kalt “kunder”. Siden vil gi potensielle kunder en mulighet til å nå ut med sine budskap så lenge budskapene er relevante, og et samarbeid med slike aktører er viktig for meg for å få en informativ og oppdatert side. Miljø er på mange måter politikk, men siden skal være så lite politisk som mulig og politiske partier kommer ikke til å få benytte seg av den som en kanal.

Såvidt jeg vet finnes det ingen slik side fra før, ihvertfall ikke i Norge. Min side skal ikke være skapt primært av meg. Den skal ikke være skapt av én enkelt organisasjon, én enkelt blogger eller én enkelt bedrift, den skal skapes av alle som vil bidra. Det finnes mange sider som fokuserer på miljø, men kan man stole på de enkelte? Her er en uavhengig side som vil samle informasjon, kunnskap og meninger fra forskjellige arenaer, slik at man har mulighet til å gjøre seg opp egne meninger. Det vil bli en side med mye fakta, men allikevel ikke en faktaside. Den skal være nyttig og informativ og den skal være et samlingspunkt og en møteplass. Miljøopplysningen skal rett og slett bli den siden man besøker om man lurer på noe som har med miljøet å gjøre, enten det gjelder nyheter, forskning, meninger, tips eller oversikter over alt fra arrangementer til hvor man kan handle mest miljøvennlig. Selv om siden er min idé, er det ikke mine idéer som primært skal fram.

Målet er at siden skal være informativ, så ingen vil utelates om de ikke er villige til å betale for plassering. Derimot vil det tilbys ekstra synlige annonseplasser til de som er villige til å betale for det. Jeg vil også legge opp til at brukerne kan komme direkte i kontakt med bedrifter via siden, en tjeneste de aktuelle bedriftene på sikt må betale for. Jeg blir et mellomledd og de som ikke betaler for dette vil ikke få en direkte kobling, noe som vil kreve at potensielle kunder må gå en omvei, som igjen kan føre til at de heller velger en annen aktør. Forhåpentligvis vil det å samle oversikt gjøre at mange brukere oppsøker Miljøopplysningen når de lurer på noe og er jeg riktig heldig vil i visse tilfeller min nettside komme opp foran noen av de aktuelle aktørene sine sider, hvilket fører til at de vinner på å betale meg for å få trafikk. Siden skal være et attraktivt sted å vise seg fram på om man har noe relevant å tilby, enten i form av blogging eller varer og tjenester. Siden vil bidra til verdiskapning ved å  senke søkekostnader, informasjonskostnader og beslutningskostnader for nettsidens brukere og det vil bli vinn-vinn for meg som driver siden, kunder som annonserer på siden og for brukerne av siden.

For å få en best mulig side vil det kreves mye tid, det er mye som må koordineres. Selv om det er jeg som driver siden, er den et samarbeid mellom mange aktører og det er mye som må på plass. Fordelen med å drive digitalt er at koordinering gjennom nettverk senker transaksjonskostnadene da vi ikke nødvendigvis trenger å treffes fysisk, det meste kan gjøres fra stedet der hver enkelte part befinner seg.

I mitt tilfelle senkes også transaksjonskostnadene ved at jeg får andre til å gjøre mye av jobben for meg, det er andre som i grove trekk bygger opp siden – Og tanken er at de gjør det gratis, eller til og med betaler meg for å gjøre det, fordi de også har noe å vinne. Her kommer temaet “relasjonskostnader” inn – Jeg må holde aktører inne og skape en god kontakt med dem, da er det større sjanse for at de vil være lojale mot meg, det er tross alt de som skal finansiere siden min. Kundene er mine viktigste produksjonsmidler, de er selve maskineriet, og jeg vil unngå opportunistisk atferd – at de for eksempel fristes til å starte opp noe lignende for seg selv eller velger å bruke annonseringsmidlene sine hos noen andre. Å gjøre en god jobb med tanke på relasjonskostnader vil ikke koste all verden av penger, men tid. Jevnlig kommunikasjon er viktig og det er alltid lurt å møtes fysisk før man inngår et samarbeid, rett og slett fordi at da utvikles det lettere tillitt.

Hittil har mine søkekostnader og informasjonskostnader vært en del av en skoleoppgave og tiden jeg jeg har brukt på å søke og planlegge nettsiden er tid jeg uansett hadde satt av til skolearbeid. Kjenner meg derfor nokså fornøyd, for min del har det blitt to fluer i ett smekk. Men jeg skal jo ikke gå på skole for alltid, søkekostnader og informasjonskostnader må derfor tas med i videre beregning, disse også i form av tid, først og fremst. Dette handler om ressursene som blir brukt til å finne gode produkter, løsninger og tjenester som er tilgjengelige, og hvilke priser og egenskaper de forskjellige har. Dette er viktige punkter for å få til en god nettside som i tillegg skal være bærekraftig. Det vil kreves stadig opprettholdelse og videreutvikling for at konseptet ikke skal kunne bli kopiert.

Nettverkseffekter og increasing returns

Jeg har et ønske om at Miljøopplysningen skal bli en side hvor det kan oppstå gode nettverkseffekter. Jo flere mennesker som besøker siden, jo flere kommer til å ville benytte seg av den som et sted de selv kan ytre seg eller vise seg fram, hvilket gir penger i kassa. Digitale tjenester kan nytte godt av nettverkseffekter og for å oppnå dette kreves det at brukerne av nettverket er aktive. Dette vil jeg løse ved å tilby kundeomtaler og “stjernerangering”, brukerne skal ha anledning til å dele sine erfaringer om de forskjellige bedriftene og tjenestene som tilbys av de ulike aktørene, noe som igjen vil gjøre siden mer attraktiv for andre brukere. Jeg tenker også på å opprette et eget diskusjonsforum, dette er for å gi alle en mulighet til å delta på siden, både miljøforkjempere, kritikere og andre som har relevante spørsmål. Som en bonus blir det skapt mer innhold uten at jeg trenger å gjøre noe for det, samt at aktive brukere gir gevinst. Les mer om nettverkseffekter HER.

Siden vil skape increasing returns, altså økende utbytte. Det er en digital tjeneste og det jeg tilbyr har ingen fysisk kapasitetsgrense da det ikke finnes noen fysisk representasjon av produktet. Kostnadene ved å betjene en kunde er lav og så lenge siden min har god nok kapasitet vil jeg kunne ta i mot mange brukere som kan benytte seg av tjenestene jeg tilbyr, uten at det vil koste meg noe. Jo flere som oppdager siden min, jo mer vil jeg tjene – Det vil ikke koste mer å drive siden om det er 50 besøkende eller om det er 5000.

En forretningsmodell kan betegnes som en egenskap ved selve tjenesten og kan for eksempel hjelpe til med å konkretisere måten man tjener penger på eller til å klassifisere forskjellige prosesser i en bedrift. Nettsiden min er bygget som en verdikjede – Jeg må integrere prosesser fra forskjellige aktører inn i mitt eget nettverk. Miljøopplysningen blir ikke store greiene om ingen er intersserte i å samarbeide med meg, samtidig krever siden god kontroll gjennom alle ledd, jeg må passe på at innholdet som publiseres er relevant og passende og at de jeg samarbeider med fokuserer på miljø. Jeg vil ta i bruk både annonsemodellen og affiliatemodellen, kunder betaler for annonsering på siden min, samt at jeg tjener penger ved å sende trafikk til andre nettsteder. I communitymodellen vil man få brukere som bruker tid på tjenesten basert på en felles interesse. Siden min er en spesialisert nettside og kan dra nytte av dette, for eksempel i form av diskusjonsforumet.

Planen er å sette opp siden som en blogg, først og fremst fordi det finnes mange gode løsninger innen bloggsider til en lav kostnad. Det finnes mange forskjellige plugins, altså tilleggsmoduler som gir ekstra funksjonaliteter. Som en blogg kan jeg henvende meg til andre bloggere og invitere dem til å skrive gjesteinnlegg, noe jeg også kan ta betalt for om siden oppnår popularitet. Jeg tror jeg kan greie å sette opp det meste selv, men det kan jo etterhvert vise seg at ekspertisen til en som er god på å sette opp nettsider ikke vil være så dumt. Kanskje ville det også vært fornuftig med en som kan lage gode digitale annonser. Her må jeg bare prøve meg fram og i første omgang må jeg gjøre det så billig som mulig. Planen er å drive siden alene inntil videre, forhåpentligvis vil jeg få litt dugnadshjelp av en venn hvis det skulle bli hektisk. Investeringkostnadene er fullstendig overkommelige. Det er en del gratis plugins og det blir ingen kostnader der nå i starten. Da gjenstår det i grunnen bare domene og webhotell, som koster rundt 400,- å opprette og ca 600,- per år etter dette.

Forhåpentligvis vil gjesteinnlegg og poster på siden deles videre. Men er det nok folk som bryr seg om å dele blogginnlegg om miljø? Det synes jeg er et spennende spørsmål og det gjenstår å se. Jeg leste nylig et innlegg skrevet av en som hadde vært på nattevandring for FNs bærekraftsmål. Det var visstnok 12 000 mennesker som hadde samlet seg i hovedstaden vår for å markere bærekraftsmålene, det var blitt holdt apeller og artister hadde stilt opp til konsert. Man skulle tro at et slikt arrangement var noe å nevne i forkant og i etterkant, men sannheten er at det var svært lite mediedekning av arrangementet.

Folk er jo generelt mer bevisste nå enn de var bare for noen år siden. Men er de interesserte nok?

Heldigvis har jeg god tid i hverdagen, dette prosjektet krever ikke så mye penger og jeg har mulighet til å feile uten at det får store konsekvenser. Det gjør at jeg, tross alt, vil gå for å skape denne nettsiden. Jeg må innrømme at jeg blir litt stressa av all likegyldigheten, er dette egentlig ugjennomførlig? Samtidig gjør det meg enda mer gira og klar til dyst, fordi at det understreker hvor mye siden trengs og jeg velger å ha troen på at mange vil bruke den om de får høre om den. En kritisk suksessfaktor for å lykkes med dette er at jeg må få med meg mange aktører fra starten av. Ikke minst må siden markedsføres godt og det er viktig at den er rik på informasjon, men allikevel oversiktlig, ryddig og enkel i bruk.

Så lenge jeg har en datamaskin, tilgang til nett og godt med tid er det i grunnen bare å kjøre på med realiseringen. Kapitalen er bankers – Jeg panter noen flasker, så er det i boks. Haha! Litt tørr ordspill-humor der ja, for de som liker det. Poenget er at jeg ikke trenger mye kapital. Og det er flott, for det har jeg ikke heller. Sender med dette ut et budskap om at har du en ide, så prøv da, vel! Den digitale verdenen byr på en haug av muligheter, uten at du trenger et hav av ressurser. Start et sted og se hvor det fører deg, hvem veit – Kanskje den drømmen din ikke var så dum allikevel.

Kilder:
“Den Digitale Økonomien”, Arne Krokan
“Rework”, Jason Fried&David Hansson
https://winningwp.com/best-free-wordpress-plugins/
https://stammen.no/hvordan-sette-opp-en-blogg

Det finnes mange metoder man kan velge mellom når man skal markedsføre seg på nett, noen mer effektive enn andre. E-postmarkedsføring går for å være av de mer effektive framgangsmåtene og i dette innlegget skal vi gå nærmere inn på hvordan dette fungerer i praksis. 

E-postmarkedsføring er en billig og effektiv måte å kommunisere til kunder på, hvor man kan nå ut med et budskap til mange på en gang, på en rask og enkel måte. Man kan sende vanlige nyhetsbrev, eller mer personaliserte mailer basert på info mottakeren har oppgitt eller for eksempel mottakerens tidligere kjøpshistorikk. Man sender gjerne ut transaksjonseposter som kan fungere som bekreftelser i forbindelse med kjøp og bestillinger og så har vi Remarketing, som jeg nå skal beskrive nærmere.

E-post Remarketing går ut på å gjenvinne interessen til en kunde via mail. Si at du har en nettbutikk hvor du selger enhjørningstøv, regnbueglitter og masse annet fint og magisk. En person har kommet over butikken din og klikker seg inn. Et eller annet vekket interessen, men hen velger allikevel å ikke handle. Men du har vært smart i forkant, for du har sørget for at hen får tilbud om å motta tilbud og nyheter på mail før hen klikker seg ut av nettbutikken, noe hen takker ja til – Og der har vi det! Så fort du får en person til å gi fra seg e-postadressen sin, kan du huke tak i personen igjen. Personen har tross alt vist en slags interesse for det du tilbyr og det er en sjanse for at at en påminnelse eller et lite, fristende tilbud er nok til at personen klikker seg inn i nettbutikken igjen og foretar et kjøp.

Nettbutikker bør altså fokusere på å få folk til å registrere e-postadressen sin, selv om de ikke foretar kjøp i butikken. Så fort noen gir deg e-postadressen sin, har du mulighet til å drive med Remarketing. Du kan sende ut en velkomstmail og følge opp med tilbud og nyheter, du kan komme med relevante tips. Du kan minne kunden om, gang på gang, at nettbutikken din finnes.

Personvern

I EU trådde ny personvernforordning i kraft mai 2018 (GDPR – General Data Protection Regulation). Norge trådde ordningen i kraft i juli 2018, og kravene til behandling av personopplysninger ble med dette strammet inn. 2018 har vært et spesielt år for internett verden over. I lys av Cambridge Analytica-skandalen, hvor personlig informasjon om bortimot 87 millioner brukere kom på avveie på grunn av smutthull i Facebooks retningslinjer, ble det satt enda mer fokus på personvern. GDPR har imidlertid vært påtenkt lenge og ble vedtatt allerede i april 2016.

Har du lov til å bruke opplysningene du har samlet inn?

Når noen handler i nettbutikken din, legger de igjen informasjon. Navn, adresse, telefonnummer, mailadresse. Når en person har registrert e-postadressen sin i forbindelse med et kjøp, kan du da sende ut nyhetsbrev og markedsføring i etterkant? Man bør tenke seg godt om og finne gode løsninger, for ikke å krenke personvernloven. Jeg driver selv en nettbutikk og det siste jeg vil er å framstå som useriøs og uhøflig. Regelen er at for å kunne sende markedsføring til en mottaker trenger man først et samtykke. Den som samtykker skal på forhånd bli informert om hva det innebærer å gi samtykke og den som samtykker skal gjøre det ved aktiv handling. Så nei, i bunn og grunn kan du ikke bruke informasjonen kunden har gitt deg, med mindre hen har samtykket til å motta markedsføring. Men det finnes en gråsone her, eller et lite smutthull om du vil, som gjelder “eksisterende kundeforhold”.

Hva innebærer et “eksisterende kundeforhold”?

Et engangskjøp vil som hovedregel ikke være nok til at det kan sies å foreligge et kundeforhold. Det sentrale vurderingstemaet er om handelen gjør at det er naturlig med videre kontakt mellom den næringsdrivende og kunden. Hvis så ikke er tilfelle, vil det ikke kunne sies å foreligge et ”eksisterende kundeforhold”. For at kundeforholdet ikke skal regnes som avsluttet, må markedsføringshenvendelsen i tillegg skje innen rimelig tid etter salget.

-Markedsføringsloven 3.3 §15

Altså; Samtykke er ikke alltid nødvendig. Dersom det foreligger et eksisterende kundeforhold og den næringsdrivende har mottatt kundens e-postadresse i forbindelse med salg, kan den næringsdrivende sende kunden mail med markedsføring som relaterer seg til kjøpet som er gjort. Dette gjelder ved kjøp av kapitalvarer, som for eksempel kjøp av ny bil, samt løpende avtaleforhold som abonnementer, forsikringsavtaler, serviceavtaler osv. Ett eller flere enkeltkjøp av billige forbruksartikler er ikke tilstrekkelig til at det foreligger et kundeforhold.

Hvordan vil jeg bruke e-postRemarketing i mitt firma?Jeg er i en livssituasjon som gjør at jeg for tiden befinner meg i Nav-systemet, og på grunn av deres lover og regler er det vanskelig å få jobbet aktivt med nettbutikken min i disse dager. Men jeg har allikevel mange mål for butikken, et av de er nettopp å prøve meg på e-post Remarketing, når tiden er inne for det.

Men hvordan går jeg fram? Hva skal jeg sende og hva slags system skal jeg bruke?

De fleste som besøker en nettbutikk forlater den uten å kjøpe noe, dette ser jeg også tydelig i statistikken til min egen butikk. Paragrafen om eksisterende kundeforhold er ikke gjeldende for meg og min butikk, så jeg må få potensielle kunder til å gi fra seg e-postadressene sine til markedsføringsformål. Derfor vil jeg vurdere å lage et lite pop-up vindu nederst på siden, hvor besøkende får tilbud om å melde seg på et skikkelig spennende nyhetsbrev, slik at jeg kan hale de inn igjen. Jeg kan også holde konkurranser, hvor haken er at deltakere må samtykke til å motta markedsføring over mail. Det er i grunn bare å bruke fantasien. Vekk folks nysgjerrighet, og gjør det enkelt for dem. Send ut en hyggelig velkomstmail eller et godt tilbud og følg opp mens det enda er varmt – ikke la potensielle kunder forsvinne ut i kulden uten å ha gjort et forsøk på å holde de inne.
Finn et system som er utviklet for å sende ut flere mailer på en gang – Google er din venn. Selv gikk jeg for denne siden, etter forslag fra foreleseren min, hvor jeg gikk inn og laget et utkast. Der valgte jeg mal og oppsett, lastet opp bildene jeg ønsket å ha med, skrev inn tekst og la inn linker.

Fokus og profil for butikken min, hellans.no, er gjenbruk, miljø og gammel historie. Og foruten mailer som for eksempel fokuserer på diverse tilbud, konkurranser eller nyheter, vil det nok dukke opp en mail i ny og ne som også zoomer inn nettopp på miljø eller tilbakeblikk i tiden. Så lenge man sender ut relevant informasjon og holder det forholdsvis interessant, står man ganske støtt. Målet mitt er å lage enkle, ryddige e-poster og fokusere på selve kjernen i beskjeden, altså poenget med mailen. Det er viktig å ha et godt emnefelt. Et godt emnefelt gir flere lesere, det er dette feltet som viser leseren hva mailen inneholder før den åpnes. Hold det kort og konkret, få fram poenget og gjør at det frister å klikke seg inn og lese mer.
Fra-adressen må virke seriøs. Overskriften bør være rett på sak og korte tekster kan være lurt. Eventuelle knapper bør være godt synlige, det frister å trykke på godt uthevede knapper, gjerne med tredimensjonalt preg. Det er viktig å tenke på hvor på nettsiden kunden lander når hen trykker på eventuelle knapper eller linker, og knapper ser forøvrig bedre ut enn linker.

  Det er visstnok effektivt med et lite P.S. nederst, uten at jeg finner en god forklaring på det. Mulig det er fordi at når det står P.S. kan det bli oppfattet som en ekstra viktig og relevant beskjed direkte rettet til leseren, og om det står noe skikkelig catchy etter P.S’en, blir det mer bemerkelsesverdig. Uansett hva som er grunnen – Funker det, så funker det, og det liker vi.

Det er også lurt å nevne butikknavnet ofte nok til at det setter seg, men uten at det virker som spam. At mailen oppfattes som spam er det siste man vil.
En annen ting man må tenke på er kapasiteten til nettsiden det reklameres for, slik at ikke systemet blir sprengt. Hvis alle skal inn å handle på samme sted på samme gang, kan det fort bli litt krøll. Kanskje bør man ikke sende alt til alle på en gang.

Nok en gang kommer dette med personvernet opp – Det er viktig å fortelle hvorfor kunden får eposten og også fortelle om personvernet. (f. eks “du får denne eposten fordi du har meldt deg på vårt nyhetsbrev”). Det er lovpålagt å ha med avsenderinformasjon med firmanavn, epostadresse, firmaadresse osv og det skal være mulighet til avmelding.

Ellers bør man tørre å skille seg litt ut, bruke kreativiteten. Man kan bruke konsepter,  for eksempel underholdende julekalendere eller påskenøtter med en artig vri. Man kan holde konkurranser og la folk få drømme seg bort litt. Ellers kan man ha fristende tilbud og kampanjer på varer, eller kanskje tilby gratis frakt en periode.
I tillegg til å ta i bruk forslagene ovenfor, vil jeg for min del bruke webanalyse slik at jeg får en oversikt over hva de besøkende på nettbutikken min er interesserte i og hvilke landingssider som får folk til å gjennomføre kjøp (en landingsside er den første siden folk kommer til når de besøker butikken din). Jeg vil velge en retning som jeg går for – innholdet i mailene mine skal ha en viss sammenheng og kontinuitet, slik at folk vet at de kan forvente saklige, interessante og relevante mail fra meg. Jeg vil også gå for en tydelig stil og en varm og åpen tone.

I følge MailMojo, en bedrift som fokuserer på e-post markedsføring, er direkte salg fra e-post minst 3 ganger høyere enn i sosiale medier og e-post er nesten 40 ganger mer effektivt enn Facebook og Twitter for å få nye kunder. At e-post markedsføring er verdt et forsøk, er det ingen tvil om. Det er høye klikkrater og med Remarketing er det store muligheter for å friste kunden tilbake for å fullføre et eventuelt kjøp.

Sunn fornuft og folkeskikk

Mange hevder at tirsdager og onsdager, litt tidlig på dagen er de beste tidspunktene å sende ut e-post markedsføring på, men dette er jo noe man kan føle seg fram på selv også. Generelt sett er nok det å føle seg litt fram en god ide. Jeg personlig kjenner litt på at konseptet med e-post Remarketing kan være noe manipulativt og sleipt, men business er business. Målet er tross alt, uansett hvordan du vrir og vender på det, å påvirke folk til å handle varer og legge igjen penger i butikken din, og kunden har jo alltid et valg. Jeg tenker at sunn fornuft og folkeskikk er viktige stikkord. Man skal behandle kunden med respekt og på den måten behandler man bedriften sin med respekt.
Om du er for pågående blir du fort blokkert, om du gjør for lite ut av deg blir du fort usynlig. Jeg tenker jeg vil jobbe litt med å finne en middelvei i markedsføringen min – en høflig, men allikevel klar og tydelig måte å få fram budskapet mitt på. Det blir sikkert litt prøving og feiling, men jeg har troen på at markedsføring på e-post kan være til stor hjelp og gleder meg til å ta dette i bruk i forbindelse med nettbutikken min når tiden er inne for det.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Personvernforordningen
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukerombudets-veiledning-markedsforing-via-e-post-sms-o-l
https://mailmojo.no/blogg/
https://optinmonster.com/the-best-time-to-send-emails-heres-what-studies-show/

I 1995 dukket den første søkbare tekstdatabasen opp på World Wide Web (også kjent som Internett). Det digitale samfunnet var på vei mot etablering og verden som man kjente den, var på vei til å endres. Dette gjaldt også i stor grad den økonomiske verdenen.

World Wide Web ble introdusert i 1991 – 4 år etter, i 1995, hadde 170 000 mennesker her i landet tilgang til internett. Ti år senere var 3 millioner av oss på nett og i dag har de aller fleste i landet tilgang. Faktisk anslås det at rundt halvparten av verdens befolkning har tilgang til internett i dag. Utviklingen har vært enorm, og mulighetene har med dette blitt nesten ubegrenset. I forhold til manuelle tjenester har ikke digitale tjenester de samme begrensningene når det kommer til kapasitet, de har lavere transaksjonskostnader og de har ofte ikke geografiske begrensninger. Digitale tjenester har med andre ord mange fordeler og kan i tillegg nyte godt av nettverkseffekter, som er temaet denne oppgaven i hovedsak skal handle om.

Nettverkseffekter skapes gjennom aktive handlinger, for eksempel ved at en bruker av en tjeneste deler egne erfaringer med andre brukere. Si at du har bestemt deg for å dyrke grønnsaker og skal kjøpe deg et drivhus med vanningssystem. Du søker på nettet og velger deg ut et par butikker som selger drivhus som er aktuelle for deg.
Siden dette er en vare som koster en del, er det viktig for deg at du velger et drivhus du vil bli fornøyd med og at det har et velfungerende vanningssystem, så du ikke kaster bort penger på noe med dårlig kvalitet.
Den ene butikken er åpen for kundeomtaler under produktene sine, den andre tilbyr ikke dette. Du går inn på siden som viser kundeomtaler og finner et drivhus som møter dine ønsker, og som i tillegg har fått mange gode tilbakemeldinger av kunder som har kjøpt nettopp dette drivhuset. Du finner også et drivhus på den andre siden du søkte opp, som møter dine ønsker, men her finnes ingen kundeomtaler.
Sjansene for at du velger drivhuset med mange gode omtaler er større enn at du skulle velge drivhuset fra siden som ikke tilbød dette. Dette er et eksempel på en nettverkseffekt.
Kanskje er du til og med villig til å betale litt ekstra for drivhuset som fremmes som et godt kjøp av andre brukere?

Jo flere brukere et nettverk har, jo mer verdifullt blir det. Det å ha internett på 90-tallet var ikke som å ha det i 2018. Da vi er så mange på nett i dag har dette skapt en delingskultur som ikke hadde vært mulig i så stort omfang på 90-tallet, da det var langt færre brukere av internett på den tiden. Det er så vanvittig mange mennesker som deler sin ekspertise, kunnskap, tanker og erfaringer innenfor alt og ingenting, og tilgangen til all denne infoen er bare noen få sekunder unna så lenge vi har nettilgang. Informasjonen vil i tillegg bidra til at det utvikles flere plattformer som møter interesser og behov i alle tenkelige kategorier. Verdien i disse faktorene tiltrekker enda flere brukere og nettverket vil dermed fortsette vokse. Nettverkseffekter krever som tidligere nevnt at brukere av et nettverk er aktive, men vi har også nettverkseksternaliteter, som betyr at når mange deltar i en gruppe, skaper det fordeler for hver enkelt av de andre i gruppa bare ved at flere blir med.
Bildet under illustrerer Metcalfes lov, som baserer seg på hvordan verdien av et nettverk øker etter antall brukere.

Digitale tjenester er ekstra disponible for nettverkseffekter, litt etter hvordan de er lagt opp, altså etter hvilken forretningsmodell de bruker.  I noen tilfeller kan nettverkseffekter også være med å bidra til monopol på en tjeneste, jo flere som blir med i nettverket – jo mer verdifullt blir det og jo mindre konkurranse får det. De færreste forlater et godt etablert nettverk til fordel for et som er tilnærmet tomt.

Facebook

I februar 2004 lanserte Mark Zuckerberg  Thefacebook.com, et sosialt nettverk beregnet på studenter ved Harvard. En måned etter hadde over halvparten av studentene registrert seg som brukere og Facebook åpnet opp for registrering til universitetene Stanford, Yale og Columbia. I desember samme året hadde nettverket 1 million brukere. I 2006 ble det åpnet opp for registrering for alle over 13 år, og resten av verden hang seg på. I skrivende stund, en vårdag i 2018, har Facebook i overkant av 2 milliarder brukere verden over, og nettsamfunnet er stadig i vekst.

På grunn av nettverkseffekter er det per i dag så og si umulig å konkurrere direkte mot Facebook. Nettverket øker i verdi for hvert nye medlem som blir med, og med så mange mennesker samlet på et sted er det attraktivt å være en del av det. I forbindelse med denne oppgaven spurte jeg nylig noen venner om hvorfor de brukte Facebook. Det som gikk igjen var at de var aktive på nettverket for generelt ikke å gå glipp av ting.
Og jeg kjenner meg fullstendig igjen. Brukermassen er så stor, at det meste som skjer, viktig eller mindre viktig, når deg på null komma niks. Skjer det noe viktig i nyhetsbildet tar det ikke lang tid før det ligger på Facebook. Har kommunen du bor i tatt en beslutning som er av en viss betydning for innbyggerne, er det alltids noen som gjør deg oppmerksom på dette. Har den tidligere naboen din fått seg kjæreste, er sjansene store for at dette dukker opp på newsfeeden din – og hvis du er like nysgjerrig som det jeg er og lurer på hvem denne kjæresten er, kan et trykk på brukerprofilen fortelle mye.

Andre, for min del enda viktigere faktorer, er at man kan delta i grupper som dekker interessefelter som stadig kommer med relevant informasjon for den som er med i gruppen. Jeg er over gjennomsnittet interessert i gamle ting og gjenbruk, og ved å bli med i diverse grupper som omhandler dette har jeg lært veldig mye, både ved at innlegg i gruppene kommer opp på feeden min og ved at jeg selv har postet spørsmål i håp om svar, noe jeg som regel har fått siden spørsmålet mitt når så mange med samme interesse.
En annen interesse jeg har er musikk og konserter, og jeg kan takke Facebook for alle konsertarrangementene jeg ikke har gått glipp av og for mange gode musikktips opp gjennom årene.  Jeg har mange venner og bekjente som liker å gå på samme type arrangementer som meg selv og når de melder sin interesse for et arrangement, kommer det opp på feeden min og på den måten får jeg tips om hva som skjer. Melder jeg min interesse for arrangementet vil jeg i tillegg få påminnelser når det nærmer seg. Noen ganger kan en konsert bli annonsert av bandet selv og da kommer det opp om du følger siden til bandet. Aktuelle konserter kan også bli annonsert på andre relevante grupper du er medlem av.  Ordet spres og gir folk en mulighet til å samles rundt interessene sine.
Ofte blir man også invitert av venner til arrangementer, både offentlige, som jo bl. a. konserter stort sett er, men også til private arrangementer, som for eksempel utdrikningslag, bursdagsfeiringer osv. Og apropos bursdager – Det er først og fremst takket være Facebook at jeg husker bursdagene til de jeg er glad i, jeg greide ikke engang å treffe de riktige fødselsdatoene til den nærmeste familien min, før jeg fikk meg Facebook i 2007. Ble et par halvkjipe situasjoner der ja, men den tid er forbi. Taaakk facern! – En sann gavepakke til folk med hukommelsesproblemer.

Både jeg og de fleste jeg kjenner, er i aller høyeste grad en del av dette nettverket, noe som bidrar til å gi nettverkseffekter. Målt i prosent er også du som leser dette innlegget akkurat nå, mest sannsynlig en aktiv bruker på lik linje med meg selv, og mest sannsynlig sjekker du Facebook med jevne mellomrom, så du ikke skal gå glipp av altfor mye informasjon, om det er hobbyelatert, jobbrelatert, sladderrelatert eller whatever. Det er på Facebook det skjer og det der folk er. Nettverket har vunnet gull og diamanter og står og soler seg på toppen, og alle som har gjort forsøk på å gi konkurranse har blitt stående i skyggen uten å nå opp, det har allerede vært for sent når de har prøvd seg.

Facebook gikk for en litt annerledes modell med et mer åpent system enn liknende forgjengere og med dette langt flere muligheter. Systemet tillater andre å omprogrammere og utvikle uavhengig av utviklerne av systemet. Med dette vokste Facebook ytterligere og plutselig var det et hav av forskjellige tjenester som fungerte i nettverket.
Facebook  er i tillegg opptatt av å holde oss interesserte, dette greier de ved å stadig endre seg og utvikle seg etter hva brukerne er opptatt av, og det fokuseres på brukeropplevelsen.
Men det at de har kommet seg på topp, betyr ikke nødvendigvis at konkurransen uteblir helt. For noen år tilbake kom Instagram på banen som en trussel, noe som til slutt endte med at Facbook kjøpte opp Instagram. I dag er det Snapchat som er i ferd med å gjøre seg gjeldende, særlig for unge mennesker, og i følge Aftenposten prøvde Facebook å kjøpe opp Snapchat allerede i 2013, noe de takket nei til, så her blir det spennende å følge med videre framover.

Facebooks tjenester er gratis, eller det vil si – Du betaler ikke penger får å ta del i nettverket. Nettverkseffektene gjør det til et attraktivt sted for annonsører, som betaler Facebook for å vise annonser på brukernes sider. Med andre ord betaler du i form av tid og oppmerksomhet, og Facebook håver inn penger. Men det er også en annen faktor som gjør at annonsørene trekkes mot nettverket. Facebook samler inn store mengder informasjon om brukerne sine, altså om meg. Og om deg.

Facebook på seiltur i dårlig vær

Vi er historisk sett inne i informasjonens gullader og internettets fall ville påvirket verden i alvorlig grad. Oppbygningen av samfunnet vårt kretser rundt teknologien og tilgangen til informasjon, kommunikasjon, programvarer og andre nyttige hjelpemidler.  Dette gjelder også Facebook, som har blitt en helt vanlig del av den moderne hverdagen.

Våren 2018 ble det avdekket at personlig informasjon om bortimot 87 millioner brukere skal ha vært på avveie på grunn av smutthull i Facebooks retningslinjer, noe som har ført til at en del brukere har snudd ryggen til Facebook på grunn av eget personvern. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i denne saken som bli omtalt som Cambridge Analytica-skandalen, men saken er såpass alvorlig at man tror at det til og med kan ha påvirket presidentvalget i USA i 2016. Her er link til en artikkel hvor situasjonen blir forklart på en ryddig og grei måte.

Direkte eller indirekte berører denne saken alle som bruker Facebook og er derfor svært alvorlig. Men kommer brukerne til å flykte og dra nettverkseffekten i motsatt retning? Jeg finner lite tall og statistikker på hvor mange prosent av brukerne som har slettet kontoene sin etter at denne saken kom opp i lyset, men jeg antar at hvis Facebook spiller kortene sine riktig framover vil de bli tilgitt av de fleste av oss. Av ren nysgjerrighet tok jeg en uformell spørreundersøkelse på en nettside nylig, som omhandlet dette. Spørsmålet var om Cambridge Analytica-skandalen ville forandre bruken av Facebook. Det var rundt 750 mennesker som hadde svart på undersøkelsen, av disse var det kun 15 % som sa ja. 29 % hadde svart “noe”, mens 48 % hadde svart “nei”. 8 % svarte at de ikke hadde Facebook.

Saken har ført til en liten nedgang for Facebook, men personlig tror jeg nettverkseffektene går i deres favør en god stund til og at de står støtt nok til å greie seg over humpene. Ved hjelp av nettverkseffekter har Facebook blitt en del av livene våre og fått rotfeste som en del av kulturen vår, så med mindre skandalene fortsetter å dukke opp eller politikerne rundt omkring setter seg på bakbeina, fortsetter nok Facebook å ta en stor plass også framover. Det er ikke bare bare å trykke på delete-knappen, og kanskje er det ikke så dumt at verden ble mer oppmerksom på dette. Overvåket blir vi uansett, ihvertfall de av oss som cruiser rundt i den digitale verdenen, altså de aller fleste.

Kilder:
“Den Digitale Økonomien”, Arne Krokan
https://www.nettavisen.no/%C3%B8konomi/internetts-utrolige-historie/434765.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Facebook
https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q118
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/wEln1/Snapchat-grnder-takket-nei-til-18-milliarder-kroner-fra-Facebook

Etter et langt opphold har jeg nå børstet støvet av bøkene og er i gang med studiene igjen, og det føles godt! Dette faget er så spennende!

Det å få vite mer om hvordan ting i den digitale verdenen egentlig fungerer og henger sammen, er svært tilfredsstillende. Ting som egentlig er en selvfølge, men som man ikke tenker over i det daglige, ting som virker så stort og omfattende at man aldri helt har forstått. Disse tingene påvirker så mye av livene våre, og det er et veldig interessant psykisk aspekt ved det hele, som ihvertfall jeg finner sjukt spennende. Jeg kjenner jeg er supergira over å være tilbake igjen og håper bloggen i tiden som kommer kan være både til nytte og til inspirasjon til de som måtte klikke seg inn her!

-Lina

Continue reading Hei og velkommen til min blogg!