Posted on Leave a comment

Generasjon; Gaming

gaming controller xbox

Jeg har tenkt litt på det med å bruke penger på spillrelaterte greier i det siste. Det har vært mye mas fra sønnen min som nettopp har fylt 13 om penger til “skins”, altså antrekk til spill-avatarer. Jeg har sett meg litt lei på dette, da jeg har ment at det er bortkastede penger. Men er det egentlig det? 

Det er mye kjøpepress blant unge, det vet vi jo. Heldigvis har ikke sønnen min kommet dit enda, at han skal ha jakker og sko til tusener av kroner. Han begynner på ungdomsskolen til høsten og jeg krysser fingra for at han ikke lar seg rive med av presset, og at han har god nok selvtillit og integritet til at det skal holde å bare være han, uten å trenge å defineres av det materielle og overfladiske. Men, let’s face it – Dette er en sårbar alder, og man kan jo bare ta et tilbakeblikk på ungdomsåra selv. Jeg for min del fikk svært sjeldent dyre, kule klær, men det betyr ikke at jeg ikke ønsket meg det mer enn noe annet. Jeg så for meg at om jeg bare fikk den genseren eller den buksa, så ville det endre alt for meg der og da, og i tiden som skulle følge. Og de få gangene jeg faktisk fikk noe nytt og kult, gjorde det nettopp det. En Fila-genser kunne få meg til å føle meg helt awesome i lange tider. Jeg var som de andre, verken mer eller mindre. Jeg hørte til, kanskje jeg til og med fikk litt kreds. Så, blir det egentlig noe særlig annerledes med disse skinsa?

Dette bildet viser min sønns favorittskins på Fortnite på nåværende tidspunkt.

Sønnen min er en lidenskapelig gamer. Det er det som er den største hobbyen hans og det er gjennom gaming han er mest sosial med vennene sine på fritiden. Han spiller flere forskjellige typer spill, fellesnevneren er at han stort sett spiller med en form for avatar, en figur som danner grunnlaget for hans karakter, image og rolle i spillet. Det er helt tydelig at han får et personlig forhold til avatarene sine, og han former de etter sine egne preferanser, og etter trender. Så, hva skjer når han får penger til de nye, kule skinsa? Jo. Han føler seg helt awesome. Han kommer hjem fra skolen og har fått kreds og han føler at han hører til. 

Jeg unner han å ha den følelsen, for jeg vet hvor viktig den er. Og dette har fått meg til å undre meg over om jeg ikke har vært litt ignorant? Argumentet mitt for ikke å bruke penger på image-bygging i spillene har vært at; Hva i all verden skal han med det? Bruke masse penger på å ikke sitte igjen med noen ting? Helt bortkasta. Hvorfor ikke bruke pengene på noe man kan se og røre og som varer lenger? Noe materielt.

Cain Henri Vidal Tuileries Garden, Paris, facepalm

Noe materielt.

Gjennom hele livet har sønnen min blitt oppdratt til å ikke la det materielle være i sentrum. Mentaliteten jeg prøver å etterleve og som jeg prøver gi videre går på helt andre verdier, vi snakker peace & love med fokus på miljøbevissthet. Så, ikke bare har jeg vært ignorant, jeg har vært dobbeltmoralsk også.

Det at jeg har vært så og si helt uten forståelse for viktigheten av disse skinsa er nesten skamfullt. Bare fordi at jeg ikke er gamer og disse tingene for meg virker meningsløse, betyr ikke det at de ikke har en reell betydning for sønnen min. Jeg driter i langrenn, også, synes det er ubeskrivelig kjedelig. Det betyr jo ikke at jeg ikke ser hvor mye glede det kan skape for andre. For store deler av Norges befolkning, faktisk. Og selv om jeg aldri har forstått meg på langrenn, unner jeg jo andre gleden de får over å ta seg en skitur, eller å hoie framfor tv-skjermen. Jeg unner mannen og dama i lysløypa borti høgget her å ha på seg altfor dyre, tøysete skiklær. For det gjør kanskje at de føler seg bra og kjenner en tilhørighet.

mountain skiing outfits skiutstyr fjell ski skiklær

Det at jeg som ung hadde annet jeg higet etter enn det sønnen min gjør, betyr ikke at han bør hige etter det jeg gjorde. Grunntanken har vært god, men jeg har brukt meg selv som referanse. Han er ikke meg. Jeg tror det kan være fort gjort å glemme at man faktisk ikke eier barna sine. De er ikke roboter. Med en baby i armene kan det være nærliggende å skape seg et bilde av hvordan personlighet dette lille mennesket skal få. Plutselig har man både bevisst og ubevisst lagt planer for hvordan ens barn skal bli, hva barnet skal like, mene og interessere seg for. Og så viser det seg med tiden at barnet har helt egne følelser og interesser du som forelder ikke forstår. Det var visst ikke en mini-versjon av deg allikevel, og mye av det du så for deg at barnet skulle bruke tiden sin på, både med og uten deg, utgikk. I tillegg endret verden seg. 

Les også: Digitale tjenester

super mario flying raccoon skin flyvende vaskebjørn

Som voksen har man gode opplevelser og erfaringer man vil gi videre. Man vil dele de gode tingene fra egen barndom, fordi man unner sitt eget barn den lykken man selv følte. Men med den digitale utviklingen som har vært siden da, er verden forandret. Mange av tingene jeg som ung likte å drive med, er i dag utdaterte. Det må jeg lære meg å tåle. Ja, sønnen min vet hvordan “Boksen går” fungerer. Men når han har blitt dytta ut av døra for å finne noen å leke med, er det ikke som da jeg var ung. I dag er gatene som regel tomme, og man kan ikke leke Boksen går alene, med mindre man har en fantasi og kreativitet utenom det vanlige. Hadde de andre barna vært interesserte i å være ute å leke, hadde de vel vært det? Eller handler det om at vi voksne lar de sitte inne på mørke rom med lukka gardiner, uten mulighet til å oppdage alt som finnes ute under den åpne himmelen? Har det dannet seg en kollektiv tillatelse fra oss foreldre som vil ha negativ innvirkning på barna våre i framtiden? For en eller annen form for konsekvens vil det vel selvfølgelig ha?

ready player one movie film framtiden furture teknologi gaming

Sett denne filmen? Ta en titt på traileren til Ready Player One.

Trenger vi å være bekymret? Jeg for min del kjenner på en skepsis. Men er det min forkvaklede forvirring som skaper misnøye? Følelsen av uoversiktlighet og kunnskapsløshet gjør meg kanskje innsnevret og dømmende? På den andre siden er jo dagens generasjon tross alt testkaniner. De er de første menneskene som vokser opp i en verden med skjermer og teknologi i denne skalaen. Hva vet vi om dette? 
I følge en artikkel på medicalnewstoday.com fra 2017, viser forskning til både fordeler og ulemper ved gaming, og at det kan påvirke hjerner under utvikling. På den ene siden kan oppmerksomhetsevnen og visualiseringsevnen bedres. Med andre ord, evnen til å fokusere og evnen til å sortere det visuelle, økes. På den andre siden kan gaming føre til avhengighet (gaming disorder). Dette påvirker belønningssystemet i hjernen og kan gå ut over læringsevnen, motivasjonen og evnen til å føle glede. Men slapp av, det er ikke sånn at alle barn som bruker timesvis bak skjermer er avhengige.

surreal test bunnies forsøkskaniner testkaniner

Som nevnt ovenfor, dagens generasjon er forsøkskaniner, og forskningen på dette området er langt fra i mål. Min største bekymring har kanskje vært det sosiale, og dette er det også forsket på. Men jeg oppfatter resultatene som tvetydige og sprikende og har heller valgt å legge vekt på mine egne observasjoner. For med tiden har jeg innsett at sønnen min er sosial hele tiden. Jeg spurte han en gang, om det ikke ble ensomt å sitte alene der inne på rommet sitt, i time etter time. Han svarte at noen få ganger ble det litt ensomt, men det var bare hvis vennene hans ikke var pålogga. For stort sett spiller han jo med andre, både venner han kjenner via arenaer som skole og fritidsklubb, og med venner han aldri har møtt in real life. Jeg hører stadig at han sitter og skravler og ler, mens han samarbeider med en haug av folk, både på norsk og på engelsk.

children friends globe barn venner ungdom jordkloden

Vi har strenge regler på dette med online-venner, og han følger disse reglene. Han skal ikke oppgi informasjon som gjør at de han har blitt kjent med online kan oppsøke han utenfor spillverdenen. Men igjen har jeg en oppfatning av at de fleste han spiller med, er fine, genuine mennesker, og jeg er åpen for at det sosiale samspillet i spilluniverset kan føre til gode relasjoner. For en stund siden ble jeg med sønnen min til Oslo for å møte noen gutter han hadde møtt via Fortnite. Det var helt tydelig at sønnen min og disse guttene kjente hverandre godt. De visste ikke hverandres etternavn, de visste ikke hvordan hverandre så ut. Litt rart var det nok til å begynne med, å se at disse avatarene var ekte mennesker med ekte historier. Dette tror jeg var en sunn erfaring. De man møter online er stort sett greie mennesker, og dette var forhåpentligvis en påminnelse om å behandle folk på nett, nettopp som ekte mennesker. Guttene koste seg noen timer i Frognerparken med Pokémon Go, som gode, gamle kompiser. De har fortsatt kontakt og har møttes også i etterkant.

Jeg satt nylig og undret meg sammen med sønnen min, om forskjellene ved å møtes online og face 2 face. Han erkjente at det kan føles litt rart å henge med venner han ikke har sett in real life på lenge, men kun som avatarer. Kommunikasjonen dem i mellom har blitt preget av spillet, hvor de får en slags rolle som ikke går i hånd i hånd med den virkelige verdenen. Hvem skal man være når man bare er seg selv, liksom? Og når man ikke har et klart mål man skal fullføre sammen? Det er greit å være litt bevisst på dette, men jeg tror ikke det er verdens undergang. Jeg skal ikke glemme at han er sosial i timesvis på skolen i hverdagene, og som han, synes også jeg at det kan være godt å slappe av hjemme etter en hel dag borte, og bare kose meg med noe jeg liker. Og det er jo heller ikke sånn at han sitter med gaming i timesvis hver dag, det er ofte aktiviteter utenom skolen også.

sloth lazy dovendyr lat

En annen ting som bekymrer meg, som kanskje bør tas mer på alvor, er det heller fraværende fysiske aktivitetsnivået. Stillesittingen. I følge helsedirektoratet er det anbefalt at barn og unge er moderat og hardt fysisk aktive i minst 1 time om dagen. Jeg vet at sønnen min er mye fysisk aktiv på skolen, særlig i friminuttene. Men hva med helgene? Her må jeg nok ta noen grep. Og hva med når ungdomsskolen er i gang? Når det å stå å henge gjerne blir mer aktuelt enn stikkball? Dette er kanskje verdt en bekymring. Inaktivitet øker risikoen for flere alvorlige sykdommer, noe som er det siste jeg ønsker at skal ramme den kjæreste jeg har. Jeg vil ikke sitte passiv og ende opp med å være delaktig i at sønnen min får et liv med dårlig helse, når jeg sitter med kunnskapen og bevisstheten til å bidra i positiv retning. Vi har snakket om å starte på klatring sammen, og det er noe jeg kjenner bør prioriteres. Alt han foreslår av fysiske aktiviteter framover, bør prioriteres. Om det så blir langrenn.

rock mountain climbing indoor wall klatrevegg klatring

For å temme bekymring og frykt kan man fort avvise og bli negativ til det man ikke forstår eller får kontrollert, for å slippe å håndtere det. Jeg kjente at det var på tide å ta grep og få en oversikt, og det å lese seg opp på forskning har hjulpet. Men først og fremst er det tillatelsen til å få dykke ned i tenkesettet til sønnen min, som har gitt gevinst. Jeg føler at jeg sitter igjen med bedre oversikt og innsikt enn før, og kan med litt større ro lene meg tilbake. Min nyervervede respekt for dette alternative universet, med skins og alt som hører til, har endret tankegangen min, og jeg er mindre stressa nå enn tidligere. I tillegg kjenner jeg på en nysgjerrighet. Jeg vil ta større del av min sønns verden. Bli bedre kjent med hans virkelighet. I værste fall ender jeg opp med å bli en gaming-mamma, med kule avatarer og kule, digitale klær. Det kan jeg gjerne leve med.

Takk til Julian, som har bidratt med innspill, refleksjoner og illustrasjoner – Du er best!

Posted on Leave a comment

Digitale tjenester

Det å beskrive begrepet “digitale tjenester” høres i utgangspunktet ut som en grei sak, men disse to ordene rommer så mye at man kan bli helt svimmel. Mennesker i dag bruker så mange digitale tjenester at verden i sannhet hadde stoppet opp om alle disse tjenestene brått hadde sluttet å fungere. Store deler av den moderne samfunnsstrukturen er rett og slett bygget opp av digitale tjenester.

En vanlig morgen for meg, en ganske gjennomsnittlig kvinne på 33

Jeg åpner øya og griper etter telefonen. Sjekker Facebook, Snapchat, Instagram og mail, før jeg trykker meg inn på Nrk.no for å se om det har skjedd noe oppsiktsvekkende i løpet av natta. Hvis jeg er skikkelig trøtt spiller jeg til og med litt Candycrush så hodet våkner litt.

Jeg står opp og setter på Spotify, litt musikk på morran er sjeldent feil. Når jeg spiser frokost chatter jeg på Messenger med ei venninne, vi avtaler å møtes til helga. Jeg tar en bit av brødskiva, ei traust skive med ost og paprika. Hvor sunt er paprika, egentlig? Jeg Googler det mens jeg dytter i meg siste biten.

I dag må jeg huske å bestille frisørtime. Så var det de der greiene med Nav! Og så de dokumentene forsikringsselskapet skulle ha. Det skal heldigvis ikke mer enn noen tastetrykk til, så er disse gjøremålene i boks. Resten av dagen er satt av til studier. Nettstudier, for å være eksakt. I morgen også. Men dagen etter der skal jeg ta meg en velfortjent pause! Da skal jeg på konsert. Billetten min ligger allerede inne på Ticketmaster-appen på telefonen min, så jeg er good to go, ready to rock! Åh, det hadde jeg nesten glemt! Skylder jo penger til en venn for den billetten. Vipps! Da var det ute av verden.

Digitalisering er når noe går fra å være analogt til digitalt. I gamledager måtte man dra i banken hvis man skulle overføre penger til en venn og en bankansatt måtte gjøre jobben. I dag tar det ca 15 sekunder, så er det gjort via en app uten fysisk anstrengelse fra noen. Digitalisering er forenkling og effektivisering, og digitale tjenester har med dette fått et godt grunnfeste i folks liv. Tanken er vel i bunn og grunn at tid er verdifullt og jo mer man kan gjøre på kortere tid, jo bedre.

Noen digitale tjenester er selvsagt nyttigere enn andre. Om Snapchat og Candycrush plutselig forsvant, ville fortsatt verden gått rundt for de fleste av oss. Men hva hvis nettbankene brått og uforutsett opphørte? Det ville blitt kaos. De kontorene man oppsøkte når man skulle ordne med banktjenester før, finnes det nesten ingen igjen av. Bankene har ikke lenger kapasitet til å ta imot kunder slik de gjorde for noen år siden og hvis det digitale hadde sviktet og forsvunnet i løse lufta, ville det ha påvirket de fleste i landet vårt i ganske stor grad. Verden er ikke lenger bygd opp til å være analog og landet vårt har i tillegg som mål å ha verdens beste digitale tjenester. I følge Dagsavisen har regjeringen foreslått en historisk høy satsing på å digitalisere offentlig sektor i årets statsbudsjett.

Vi bruker så mange digitale tjenester i hverdagen at de fleste av oss begynner å glemme hvordan livet var uten, vi begynner å ta det for gitt. Her om dagen var jeg hos legen og mens vi satt der svikta strømmen. Vi måtte avslutte timen, for han kunne ikke fortsette uten å ha tilgang til nett og pc. Slik har det blitt, digitale tjenester er ikke lenger science fiction, digitale tjenester har blitt en helt normal del av hverdagen vår. Og det er jo ikke bare vi vanlige forbrukere som har endret måter å gjøre ting på. Bedrifter, kommuner, stat og regjering har i stor grad endret rutiner og strategier de siste tiårene. Endringene digitale tjenester har ført til er enorme, hele samfunnsstrukturen er transformert, den tradisjonelle økonomien har fått seg en skikkelig prøve og det rokkes ved lover og regler. Hverdagskulturen vår er endret og store deler av det gamle grunnlaget vårt er borte. Hvert år forsvinner det haugevis av arbeidsplasser på grunn av automatisering. I følge en rapport fra NHO forsvant det fra 2009 til 2014 mellom 166 000 og 200 000 jobber i Norge og hvis det fortsetter i dette tempoet vil ca 35% av jobbene vi har i dag forsvinne i løpet av 20 år. Nye arbeidsplasser vil samtidig komme til, men hvordan puslespillbitene skal falle på plass vil bli spennende å følge med på. Rapporten kan lastes ned HER.

Les også: Digitalt nettsamfunn

Digitaliseringen fører også med seg mange fantastiske og gode ting. Veldedighetssider blir spredd og på Facebook får man tilbud om å opprette pengeinnsamling til en veldedig sak i forbindelse med bursdagen sin, noe mange gjør. Mange finner kjærligheten, jeg kjenner flere familier som ikke hadde vært til om ikke Tinder fantes. Det finnes mange sider hvor folk som føler seg ensomme kan finne noen å tilbringe tid med, for eksempel Venneportalen. Man kan kommunisere med kjente og kjære på tvers av jordkloden og kjæledyr som har forvillet seg vekk kommer oftere til rette igjen på grunn av sider som for eksempel Dyrebar og spredning på sosiale medier. Miljøet elsker at det finnes så mange tilgjengelige gjenbrukssider. På Frivillig.no kan du melde deg opp som frivillig i alt fra leksehjelp, som flyktningguide og til å gjøre matvarehandling for eldre, og vi har også appen Nabohjelp, som bringer nabolaget tettere sammen ved å hjelpe hverandre.

Disse digitale tjenestene gjør verden litt mer vakker og harmonisk, men har digitaliseringen egentlig gjort det mer vakkert og harmonisk for oss?
Jeg husker godt hvordan det var å leve et analogt liv og den første tanken som slår meg er at jeg forstår ikke helt hvordan vi greide det. Men når jeg kjenner bedre etter, forstår jeg det godt. Joda, gjøremål tok lenger tid å utføre. Jeg gikk til banken og betalte regningene mine og jeg måtte dra helt til senteret hvis jeg skulle kjøpe meg en cd. Nå er både bankkontoret og platebutikken borte og jeg kjenner at jeg savner det litt, for var det egentlig så stressende og tidkrevende? Surrealistisk nok føler jeg at man hadde bedre tid før. Når verden effektiviseres stiger også forventningene til hva du skal rekke å gjøre. Forskjellige gjøremål du trengte flere dager for å gjennomføre tidligere, kan nå gjøres på et par timer. Men det at det er gjort på et par timer betyr ikke at du kan slappe av de neste dagene. Det betyr bare at du får tid til å gjøre mye mer.

For min del kjentes verden ut som et varmere og vennligere sted før, til tross for alle de flotte og fine digitale tjenestene vi har fått. Man måtte ut av huset for å gjøre pliktene sine og samhandle med ekte mennesker, ansikt til ansikt. I dag går ikke dette automatisk, du må ta et visst initiativ selv for ikke å bli isolert, og for mange mennesker er det av forskjellige grunner vanskelig å komme seg over dørterskelen hvis de ikke har noe viktig de er nødt til å gjøre utenfor de fire veggene.

Digitale tjenester i fremtiden

Jeg så et program på tv for et par år siden som tok for seg de siste 100 årene, tiår for tiår. I følge programmet ble det i den industrielle revolusjonen sagt at maskinene skulle jobbe mer, slik at mennesker kunne jobbe mindre. Istedet ble det bare skapt nye jobber, hvor mange av de i bunn og grunn var unødvendige og meningsløse. I framtiden håper jeg at digitale tjenester gjør at vi kan jobbe mindre og heller bruke mer tid på hverandre og jordkloden. Idealistisk – Ja. Umulig? Nei. Vi har allerde verktøyene som trengs for å gjøre livene våre mer harmoniske og vakre, det handler bare om hvordan man velger å bruke de. Jeg tror at det vil bli utviklet utrolig mange nyttige digitale tjenester de neste årene, den digitale revolusjonen er enda ikke i mål. Tenk på noen skikkelig fantasifulle løsninger som kun hører filmer til. Tenker du? Jeg tenker på at man kan lage opptak av drømmene sine og se de senere, og så tenker jeg på at kanskje det en gang kommer en app som kan gjøre at du kan scanne deg selv for sykdommer med telefonen. Jeg tenker på apper som oversetter alle mulige språk direkte og sammenhengende, til og med dyrespråk. Ting jeg så på filmer som barn, som var ren fantasi og science fiction, er ting vi omgir oss med i dag. Fremtiden innen digitale tjenester blir et eventyr!

Ta forresten en titt på videoen i linken under, en reklamevideo for Google Assistant. Gjør deg klar for et bredt smil og og en god dose nostalgi!
HOME ALONE AGAIN (Youtube)
Google Assistant er temmelig futuristisk og kan være enda en pekepinn på hva som kan bli mulig i fremtiden. Mest av alt håper og tror jeg at det vil komme mange nye digitale tjenester som vil bidra til enda mer omtanke for miljøet og til mennesker rundt om i verden.

“Det er viktig å huske på at ingen vet hva utfallet blir, men at det er oss mennesker som skaper fremtiden og det er vi som må ta valg.”

Dette sitatet er fra et intervju på Forskning.no, av Tale Skjølsvik som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på hvordan digitalisering påvirker jobber.

Det er mulig jeg høres gammeldags ut nå, men min mening er at digitaliseringen har gjort oss mer stressa og upersonlige. Vi blir til digitale utgaver av oss selv hvor det er flott og politisk korrekt å vise intellekt og godhet, først og fremst i digital form. Digitale tjenester drar hele verden inn i lokalsamfunnet og internasjonal handel tar over mye av markedet, noe som har fjernet mye av sjarmen i lokalsamfunn rundt omkring.
Det finnes en ekte verden med ekte mennesker og selv om jeg tror man kan kombinere de to verdenene – Den analoge og den digitale, tror jeg det er viktig å være bevisst på å ikke la det digitale få helt overtak.

Jeg har en sønn på snart 12 år. Han vet ikke om noe annet. Han vet ikke hvordan man kan greie seg uten nett og digitale tjenester. Der har min og eldre generasjoner et fortrinn. Men det er de yngste som skal ta over, og de aner ikke hvordan man skal overleve uten disse verktøyene. Ikke for å være superdramatisk her, men hva hvis det en dag går galt? Hva hvis vi blir utsatt for noe som gjør at digitale tjenester forsvinner? Kanskje en miljøkatastrofe, eller digital terror? I følge Hans Christian Pretorius som er avdelingsdirektør i NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet), går digitaliseringen framover i så stor hastighet at systemene ofte blir sårbare. Og selv om det vil utvikles enda kraftigere og enda mer robuste skjold, er det ikke gitt at ingenting noensinne skal greie å kræsje den digitale verdenen. Hvis den digitale verdenen bryter sammen, bryter den analoge verdenen også sammen. Vi må ta ansvar for å huske på menneskene bak alt det digitale. Vi må holde liv i viktig kunnskap, og lære de yngste om naturen og om menneskelig samspill i praksis. Vi må vise dem at en skjerm ikke overgår blikkontakt og et smil.

«Ikke på tusen år vil kunstig intelligens kunne erstatte menneskehjernen eller enda mindre – hjertet. Det finnes ikke noen god digital erstatning for menneskelig intuisjon og empati».

-Peter Schwartz

Kulturer er stadig i endring og det er bare sånn verden er. Men tempoet verden forandres i er raskere nå enn noen gang, noe studiene mine virkelig har fått meg til å innse. Dette er den siste oppgaven jeg skal levere i faget Digital Markedsføring og jeg takker og bukker for all kunnskapen jeg sitter igjen med. Det å studere Digital Markedsføring har tidvis vært mentalt krevende, men først og fremst utrolig spennende. Det å virkelig sette seg inn i og bli bevisst på hva som egentlig har skjedd de siste årene har føltes stort og skremmende. Det er så overveldende og voldsomt, og uansett hvor mye man prøver å henge med vil man aldri kunne få full oversikt og kontroll. Hvis man skal fungere greit i samfunnet må man bare hoppe på en vogn, bli med på reisen og håpe på at føreren er til å stole på.

Takk for meg!

Kilder:

Posted on Leave a comment

Idéen om Miljøopplysningen

Langt baki hodet sitter du med en idé. Men den er så tåkete og fjern, at det virker usannsynlig at den vil gjennomføres. Hva gjør du? Få oversikt! Snør idéen sammen og konkretiser den! Alt må ikke være på plass med en gang, bare få på plass kjernen i konseptet og jobb ut i fra den. Hva er formålet? Hvem er målgruppen?

Why-Managers-Should-Rethink-The-Idea-Of-Rational-Decision-Making.jpg

Jeg har en sånn idé. En idé som foreløpig er litt uoversiktlig, men som jeg har som mål å snøre sammen i løpet av denne oppgaven. Den går ut på å lage en nettside som skal ta tempen på og gi en oversikt over hva som rører seg i landet når det gjelder planeten og miljøet. Personlig er miljø noe som opptar meg i stor grad og det er jeg ikke alene om. Derfor har miljø også blitt stor business de siste åra og miljøvennlige alternativer er definitivt framtiden.

1461379627_486523_422_155022_.jpgVi er i en tid hvor folk er i ferd med å åpne opp øya, men enda råder det et kaos. Jeg vil lage en side som skal bidra til å gi en litt bedre oversikt. En side hvor man kan få med seg det som skjer i utviklingen og som kan gi et mer samlet overblikk over tanker, muligheter og alternativer, litt som en søkeagent. Siden min blir et samarbeid mellom flere ulike arenaer, hvor fellesnevneren er omtanken for miljøet.

Så, hvem vil være interesserte i å besøke siden? Og hvem vil være interesserte i å engasjere seg i den og å spre den videre?

Miljøopplysningen vil være relevant for alle som er opptatt av miljø og for alle som kunne tenke seg å få mer kunnskap rundt temaet, en gruppe jeg heretter vil betegne som “brukerne”. Men den vil også være relevant for enkelte grupper og individer som er interesserte i å fremme seg selv, som for eksempel bloggere, bedrifter og organisasjoner, heretter kalt “kunder”. Siden vil gi potensielle kunder en mulighet til å nå ut med sine budskap så lenge budskapene er relevante, og et samarbeid med slike aktører er viktig for meg for å få en informativ og oppdatert side. Miljø er på mange måter politikk, men siden skal være så lite politisk som mulig og politiske partier kommer ikke til å få benytte seg av den som en kanal.

Såvidt jeg vet finnes det ingen slik side fra før, ihvertfall ikke i Norge. Min side skal ikke være skapt primært av meg. Den skal ikke være skapt av én enkelt organisasjon, én enkelt blogger eller én enkelt bedrift, den skal skapes av alle som vil bidra. citizens_initiativeDet finnes mange sider som fokuserer på miljø, men kan man stole på de enkelte? Her er en uavhengig side som vil samle informasjon, kunnskap og meninger fra forskjellige arenaer, slik at man har mulighet til å gjøre seg opp egne meninger. Det vil bli en side med mye fakta, men allikevel ikke en faktaside. Den skal være nyttig og informativ og den skal være et samlingspunkt og en møteplass. Miljøopplysningen skal rett og slett bli den siden man besøker om man lurer på noe som har med miljøet å gjøre, enten det gjelder nyheter, forskning, meninger, tips eller oversikter over alt fra arrangementer til hvor man kan handle mest miljøvennlig. Selv om siden er min idé, er det ikke mine idéer som primært skal fram.

Målet er at siden skal være informativ, så ingen vil utelates om de ikke er villige til å betale for plassering. Derimot vil det tilbys ekstra synlige annonseplasser til de som er villige til å betale for det. Jeg vil også legge opp til at brukerne kan komme direkte i kontakt med bedrifter via siden, en tjeneste de aktuelle bedriftene på sikt må betale for. Jeg blir et mellomledd og de som ikke betaler for dette vil ikke få en direkte kobling, noe som vil kreve at potensielle kunder må gå en omvei, som igjen kan føre til at de heller velger en annen aktør. Forhåpentligvis vil det å samle oversikt gjøre at mange brukere oppsøker Miljøopplysningen når de lurer på noe og er jeg riktig heldig vil i visse tilfeller min nettside komme opp foran noen av de aktuelle aktørene sine sider, hvilket fører til at de vinner på å betale meg for å få trafikk. Siden skal være et attraktivt sted å vise seg fram på om man har noe relevant å tilby, enten i form av blogging eller varer og tjenester. Siden vil bidra til verdiskapning ved å  senke søkekostnader, informasjonskostnader og beslutningskostnader for nettsidens brukere og det vil bli vinn-vinn for meg som driver siden, kunder som annonserer på siden og for brukerne av siden.

For å få en best mulig side vil det kreves mye tid, det er mye som må koordineres. Selv om det er jeg som driver siden, er den et samarbeid mellom mange aktører og det er mye som må på plass. Fordelen med å drive digitalt er at koordinering gjennom nettverk senker transaksjonskostnadene da vi ikke nødvendigvis trenger å treffes fysisk, det meste kan gjøres fra stedet der hver enkelte part befinner seg.

Training And Development

I mitt tilfelle senkes også transaksjonskostnadene ved at jeg får andre til å gjøre mye av jobben for meg, det er andre som i grove trekk bygger opp siden – Og tanken er at de gjør det gratis, eller til og med betaler meg for å gjøre det, fordi de også har noe å vinne. Her kommer temaet “relasjonskostnader” inn – Jeg må holde aktører inne og skape en god kontakt med dem, da er det større sjanse for at de vil være lojale mot meg, det er tross alt de som skal finansiere siden min. Kundene er mine viktigste produksjonsmidler, de er selve maskineriet, og jeg vil unngå opportunistisk atferd – at de for eksempel fristes til å starte opp noe lignende for seg selv eller velger å bruke annonseringsmidlene sine hos noen andre. Å gjøre en god jobb med tanke på relasjonskostnader vil ikke koste all verden av penger, men tid. Jevnlig kommunikasjon er viktig og det er alltid lurt å møtes fysisk før man inngår et samarbeid, rett og slett fordi at da utvikles det lettere tillitt.

Hittil har mine søkekostnader og informasjonskostnader vært en del av en skoleoppgave og tiden jeg jeg har brukt på å søke og planlegge nettsiden er tid jeg uansett hadde satt av til skolearbeid. 1413404531-how-not-waste-timeKjenner meg derfor nokså fornøyd, for min del har det blitt to fluer i ett smekk. Men jeg skal jo ikke gå på skole for alltid, søkekostnader og informasjonskostnader må derfor tas med i videre beregning, disse også i form av tid, først og fremst. Dette handler om ressursene som blir brukt til å finne gode produkter, løsninger og tjenester som er tilgjengelige, og hvilke priser og egenskaper de forskjellige har. Dette er viktige punkter for å få til en god nettside som i tillegg skal være bærekraftig. Det vil kreves stadig opprettholdelse og videreutvikling for at konseptet ikke skal kunne bli kopiert.

Nettverkseffekter og increasing returns

Jeg har et ønske om at Miljøopplysningen skal bli en side hvor det kan oppstå gode nettverkseffekter. Jo flere mennesker som besøker siden, jo flere kommer til å ville benytte seg av den som et sted de selv kan ytre seg eller vise seg fram, hvilket gir penger i kassa. Digitale tjenester kan nytte godt av nettverkseffekter og for å oppnå dette kreves det at brukerne av nettverket er aktive. Dette vil jeg løse ved å tilby kundeomtaler og “stjernerangering”, brukerne skal ha anledning til å dele sine erfaringer om de forskjellige bedriftene og tjenestene som tilbys av de ulike aktørene, noe som igjen vil gjøre siden mer attraktiv for andre brukere. Jeg tenker også på å opprette et eget diskusjonsforum, dette er for å gi alle en mulighet til å delta på siden, både miljøforkjempere, kritikere og andre som har relevante spørsmål. Som en bonus blir det skapt mer innhold uten at jeg trenger å gjøre noe for det, samt at aktive brukere gir gevinst. Les mer om nettverkseffekter HER.

Siden vil skape increasing returns, altså økende utbytte. Det er en digital tjeneste og det jeg tilbyr har ingen fysisk kapasitetsgrense da det ikke finnes noen fysisk representasjon av produktet. Kostnadene ved å betjene en kunde er lav og så lenge siden min har god nok kapasitet vil jeg kunne ta i mot mange brukere som kan benytte seg av tjenestene jeg tilbyr, uten at det vil koste meg noe. Jo flere som oppdager siden min, jo mer vil jeg tjene – Det vil ikke koste mer å drive siden om det er 50 besøkende eller om det er 5000.240_F_187188002_j9FM18we2gaYyZmbTQ1LfCZRdauZFvRo.jpg

En forretningsmodell kan betegnes som en egenskap ved selve tjenesten og kan for eksempel hjelpe til med å konkretisere måten man tjener penger på eller til å klassifisere forskjellige prosesser i en bedrift. Nettsiden min er bygget som en verdikjede – Jeg må integrere prosesser fra forskjellige aktører inn i mitt eget nettverk. Miljøopplysningen blir ikke store greiene om ingen er intersserte i å samarbeide med meg, samtidig krever siden god kontroll gjennom alle ledd, jeg må passe på at innholdet som publiseres er relevant og passende og at de jeg samarbeider med fokuserer på miljø. Jeg vil ta i bruk både annonsemodellen og affiliatemodellen, kunder betaler for annonsering på siden min, samt at jeg tjener penger ved å sende trafikk til andre nettsteder. I communitymodellen vil man få brukere som bruker tid på tjenesten basert på en felles interesse. Siden min er en spesialisert nettside og kan dra nytte av dette, for eksempel i form av diskusjonsforumet.

Planen er å sette opp siden som en blogg, først og fremst fordi det finnes mange gode løsninger innen bloggsider til en lav kostnad. Det finnes mange forskjellige plugins, altså tilleggsmoduler som gir ekstra funksjonaliteter. Som en blogg kan jeg henvende meg til andre bloggere og invitere dem til å skrive gjesteinnlegg, noe jeg også kan ta betalt for om siden oppnår popularitet. Jeg tror jeg kan greie å sette opp det meste selv, men det kan jo etterhvert vise seg at ekspertisen til en som er god på å sette opp nettsider ikke vil være så dumt. Kanskje ville det også vært fornuftig med en som kan lage gode digitale annonser. pengar (1)Her må jeg bare prøve meg fram og i første omgang må jeg gjøre det så billig som mulig. Planen er å drive siden alene inntil videre, forhåpentligvis vil jeg få litt dugnadshjelp av en venn hvis det skulle bli hektisk. Investeringkostnadene er fullstendig overkommelige. Det er en del gratis plugins og det blir ingen kostnader der nå i starten. Da gjenstår det i grunnen bare domene og webhotell, som koster rundt 400,- å opprette og ca 600,- per år etter dette.

Forhåpentligvis vil gjesteinnlegg og poster på siden deles videre. Men er det nok folk som bryr seg om å dele blogginnlegg om miljø? Det synes jeg er et spennende spørsmål og det gjenstår å se. Jeg leste nylig et innlegg skrevet av en som hadde vært på nattevandring for FNs bærekraftsmål. Det var visstnok 12 000 mennesker som hadde samlet seg i hovedstaden vår for å markere bærekraftsmålene, det var blitt holdt apeller og artister hadde stilt opp til konsert. Man skulle tro at et slikt arrangement var noe å nevne i forkant og i etterkant, men sannheten er at det var svært lite mediedekning av arrangementet.

Folk er jo generelt mer bevisste nå enn de var bare for noen år siden. Men er de interesserte nok?

Heldigvis har jeg god tid i hverdagen, dette prosjektet krever ikke så mye penger og jeg har mulighet til å feile uten at det får store konsekvenser. Det gjør at jeg, tross alt, vil gå for å skape denne nettsiden. Jeg må innrømme at jeg blir litt stressa av all likegyldigheten, er dette egentlig ugjennomførlig? Samtidig gjør det meg enda mer gira og klar til dyst, fordi at det understreker hvor mye siden trengs og jeg velger å ha troen på at mange vil bruke den om de får høre om den. En kritisk suksessfaktor for å lykkes med dette er at jeg må få med meg mange aktører fra starten av. Ikke minst må siden markedsføres godt og det er viktig at den er rik på informasjon, men allikevel oversiktlig, ryddig og enkel i bruk.

Så lenge jeg har en datamaskin, tilgang til nett og godt med tid er det i grunnen bare å kjøre på med realiseringen. Kapitalen er bankers – Jeg panter noen flasker, så er det i boks. Haha! Litt tørr ordspill-humor der ja, for de som liker det. Poenget er at jeg ikke trenger mye kapital. Og det er flott, for det har jeg ikke heller. Sender med dette ut et budskap om at har du en ide, så prøv da, vel! Den digitale verdenen byr på en haug av muligheter, uten at du trenger et hav av ressurser. Start et sted og se hvor det fører deg, hvem veit – Kanskje den drømmen din ikke var så dum allikevel.

noticia_83402

Kilder:
“Den Digitale Økonomien”, Arne Krokan
“Rework”, Jason Fried&David Hansson
https://winningwp.com/best-free-wordpress-plugins/
https://stammen.no/hvordan-sette-opp-en-blogg

Posted on Leave a comment

E-post ReMarketing

Det finnes mange metoder man kan velge mellom når man skal markedsføre seg på nett, noen mer effektive enn andre. E-postmarkedsføring går for å være av de mer effektive framgangsmåtene og i dette innlegget skal vi gå nærmere inn på hvordan dette fungerer i praksis. 

remarketing12

E-postmarkedsføring er en billig og effektiv måte å kommunisere til kunder på, hvor man kan nå ut med et budskap til mange på en gang, på en rask og enkel måte. Man kan sende vanlige nyhetsbrev, eller mer personaliserte mailer basert på info mottakeren har oppgitt eller for eksempel mottakerens tidligere kjøpshistorikk. Man sender gjerne ut transaksjonseposter som kan fungere som bekreftelser i forbindelse med kjøp og bestillinger og så har vi Remarketing, som jeg nå skal beskrive nærmere.

E-post Remarketing går ut på å gjenvinne interessen til en kunde via mail. Si at du har en nettbutikk hvor du selger enhjørningstøv, regnbueglitter og masse annet fint og magisk. En person har kommet over butikken din og klikker seg inn. Et eller annet vekket interessen, men hen velger allikevel å ikke handle. Men du har vært smart i forkant, for du har sørget for at hen får tilbud om å motta tilbud og nyheter på mail før hen klikker seg ut av nettbutikken, noe hen takker ja til – Og der har vi det! Så fort du får en person til å gi fra seg e-postadressen sin, kan du huke tak i personen igjen. Personen har tross alt vist en slags interesse for det du tilbyr og det er en sjanse for at at en påminnelse eller et lite, fristende tilbud er nok til at personen klikker seg inn i nettbutikken igjen og foretar et kjøp.remarketing16.jpg

Nettbutikker bør altså fokusere på å få folk til å registrere e-postadressen sin, selv om de ikke foretar kjøp i butikken. Så fort noen gir deg e-postadressen sin, har du mulighet til å drive med Remarketing. Du kan sende ut en velkomstmail og følge opp med tilbud og nyheter, du kan komme med relevante tips. Du kan minne kunden om, gang på gang, at nettbutikken din finnes.

Personvern

I EU trådde ny personvernforordning i kraft mai 2018 (GDPR – General Data Protection Regulation). Norge trådde ordningen i kraft i juli 2018, og kravene til behandling av personopplysninger ble med dette strammet inn. 2018 har vært et spesielt år for internett verden over. I lys av Cambridge Analytica-skandalen, hvor personlig informasjon om bortimot 87 millioner brukere kom på avveie på grunn av smutthull i Facebooks retningslinjer, ble det satt enda mer fokus på personvern. GDPR har imidlertid vært påtenkt lenge og ble vedtatt allerede i april 2016.

Har du lov til å bruke opplysningene du har samlet inn?

Når noen handler i nettbutikken din, legger de igjen informasjon. Navn, adresse, telefonnummer, mailadresse. Når en person har registrert e-postadressen sin i forbindelse med et kjøp, kan du da sende ut nyhetsbrev og markedsføring i etterkant? Man bør tenke seg godt om og finne gode løsninger, for ikke å krenke personvernloven. Jeg driver selv en nettbutikk og det siste jeg vil er å framstå som useriøs og uhøflig. Regelen er at for å kunne sende markedsføring til en mottaker trenger man først et samtykke. Den som samtykker skal på forhånd bli informert om hva det innebærer å gi samtykke og den som samtykker skal gjøre det ved aktiv handling. Så nei, i bunn og grunn kan du ikke bruke informasjonen kunden har gitt deg, med mindre hen har samtykket til å motta markedsføring. Men det finnes en gråsone her, eller et lite smutthull om du vil, som gjelder “eksisterende kundeforhold”.

Hva innebærer et “eksisterende kundeforhold”?

Et engangskjøp vil som hovedregel ikke være nok til at det kan sies å foreligge et kundeforhold. Det sentrale vurderingstemaet er om handelen gjør at det er naturlig med videre kontakt mellom den næringsdrivende og kunden. Hvis så ikke er tilfelle, vil det ikke kunne sies å foreligge et ”eksisterende kundeforhold”. For at kundeforholdet ikke skal regnes som avsluttet, må markedsføringshenvendelsen i tillegg skje innen rimelig tid etter salget.

-Markedsføringsloven 3.3 §15

Altså; Samtykke er ikke alltid nødvendig. Dersom det foreligger et eksisterende kundeforhold og den næringsdrivende har mottatt kundens e-postadresse i forbindelse med salg, kan den næringsdrivende sende kunden mail med markedsføring som relaterer seg til kjøpet som er gjort. Dette gjelder ved kjøp av kapitalvarer, som for eksempel kjøp av ny bil, samt løpende avtaleforhold som abonnementer, forsikringsavtaler, serviceavtaler osv. Ett eller flere enkeltkjøp av billige forbruksartikler er ikke tilstrekkelig til at det foreligger et kundeforhold.

Hvordan vil jeg bruke e-postRemarketing i mitt firma?remarketing9 (2)Jeg er i en livssituasjon som gjør at jeg for tiden befinner meg i Nav-systemet, og på grunn av deres lover og regler er det vanskelig å få jobbet aktivt med nettbutikken min i disse dager. Men jeg har allikevel mange mål for butikken, et av de er nettopp å prøve meg på e-post Remarketing, når tiden er inne for det.

Men hvordan går jeg fram? Hva skal jeg sende og hva slags system skal jeg bruke?

De fleste som besøker en nettbutikk forlater den uten å kjøpe noe, dette ser jeg også tydelig i statistikken til min egen butikk. Paragrafen om eksisterende kundeforhold er ikke gjeldende for meg og min butikk, så jeg må få potensielle kunder til å gi fra seg e-postadressene sine til markedsføringsformål. Derfor vil jeg vurdere å lage et lite pop-up vindu nederst på siden, hvor besøkende får tilbud om å melde seg på et skikkelig spennende nyhetsbrev, slik at jeg kan hale de inn igjen. Jeg kan også holde konkurranser, hvor haken er at deltakere må samtykke til å motta markedsføring over mail. Det er i grunn bare å bruke fantasien. Vekk folks nysgjerrighet, og gjør det enkelt for dem. Send ut en hyggelig velkomstmail eller et godt tilbud og følg opp mens det enda er varmt – ikke la potensielle kunder forsvinne ut i kulden uten å ha gjort et forsøk på å holde de inne.
Finn et system som er utviklet for å sende ut flere mailer på en gang – Google er din venn. Selv gikk jeg for denne siden, etter forslag fra foreleseren min, hvor jeg gikk inn og laget et utkast. Der valgte jeg mal og oppsett, lastet opp bildene jeg ønsket å ha med, skrev inn tekst og la inn linker.

Fokus og profil for butikken min, hellans.no, er gjenbruk, miljø og gammel historie. Og foruten mailer som for eksempel fokuserer på diverse tilbud, konkurranser eller nyheter, vil det nok dukke opp en mail i ny og ne som også zoomer inn nettopp på miljø eller tilbakeblikk i tiden. 38681676_501313070294373_38035362789982208_nSå lenge man sender ut relevant informasjon og holder det forholdsvis interessant, står man ganske støtt. Målet mitt er å lage enkle, ryddige e-poster og fokusere på selve kjernen i beskjeden, altså poenget med mailen. Det er viktig å ha et godt emnefelt. Et godt emnefelt gir flere lesere, det er dette feltet som viser leseren hva mailen inneholder før den åpnes. Hold det kort og konkret, få fram poenget og gjør at det frister å klikke seg inn og lese mer.
Fra-adressen må virke seriøs. Overskriften bør være rett på sak og korte tekster kan være lurt. Eventuelle knapper bør være godt synlige, det frister å trykke på godt uthevede knapper, gjerne med tredimensjonalt preg. Det er viktig å tenke på hvor på nettsiden kunden lander når hen trykker på eventuelle knapper eller linker, og knapper ser forøvrig bedre ut enn linker.

unnamed  Det er visstnok effektivt med et lite P.S. nederst, uten at jeg finner en god forklaring på det. Mulig det er fordi at når det står P.S. kan det bli oppfattet som en ekstra viktig og relevant beskjed direkte rettet til leseren, og om det står noe skikkelig catchy etter P.S’en, blir det mer bemerkelsesverdig. Uansett hva som er grunnen – Funker det, så funker det, og det liker vi.

Det er også lurt å nevne butikknavnet ofte nok til at det setter seg, men uten at det virker som spam. At mailen oppfattes som spam er det siste man vil.
En annen ting man må tenke på er kapasiteten til nettsiden det reklameres for, slik at ikke systemet blir sprengt. Hvis alle skal inn å handle på samme sted på samme gang, kan det fort bli litt krøll. Kanskje bør man ikke sende alt til alle på en gang.

personvern

Nok en gang kommer dette med personvernet opp – Det er viktig å fortelle hvorfor kunden får eposten og også fortelle om personvernet. (f. eks “du får denne eposten fordi du har meldt deg på vårt nyhetsbrev”). Det er lovpålagt å ha med avsenderinformasjon med firmanavn, epostadresse, firmaadresse osv og det skal være mulighet til avmelding.

Ellers bør man tørre å skille seg litt ut, bruke kreativiteten. Man kan bruke konsepter,  for eksempel underholdende julekalendere eller påskenøtter med en artig vri. Man kan holde konkurranser og la folk få drømme seg bort litt. Ellers kan man ha fristende tilbud og kampanjer på varer, eller kanskje tilby gratis frakt en periode.
I tillegg til å ta i bruk forslagene ovenfor, vil jeg for min del bruke webanalyse slik at jeg får en oversikt over hva de besøkende på nettbutikken min er interesserte i og hvilke landingssider som får folk til å gjennomføre kjøp (en landingsside er den første siden folk kommer til når de besøker butikken din). Jeg vil velge en retning som jeg går for – innholdet i mailene mine skal ha en viss sammenheng og kontinuitet, slik at folk vet at de kan forvente saklige, interessante og relevante mail fra meg. Jeg vil også gå for en tydelig stil og en varm og åpen tone.

I følge MailMojo, en bedrift som fokuserer på e-post markedsføring, er direkte salg fra e-post minst 3 ganger høyere enn i sosiale medier og e-post er nesten 40 ganger mer effektivt enn Facebook og Twitter for å få nye kunder. At e-post markedsføring er verdt et forsøk, er det ingen tvil om. Det er høye klikkrater og med Remarketing er det store muligheter for å friste kunden tilbake for å fullføre et eventuelt kjøp.

Sunn fornuft og folkeskikk

Mange hevder at tirsdager og onsdager, litt tidlig på dagen er de beste tidspunktene å sende ut e-post markedsføring på, men dette er jo noe man kan føle seg fram på selv også. Generelt sett er nok det å føle seg litt fram en god ide. Jeg personlig kjenner litt på at konseptet med e-post Remarketing kan være noe manipulativt og sleipt, men business er business. Målet er tross alt, uansett hvordan du vrir og vender på det, å påvirke folk til å handle varer og legge igjen penger i butikken din, og kunden har jo alltid et valg. Jeg tenker at sunn fornuft og folkeskikk er viktige stikkord. Man skal behandle kunden med respekt og på den måten behandler man bedriften sin med respekt.
Om du er for pågående blir du fort blokkert, om du gjør for lite ut av deg blir du fort usynlig. Jeg tenker jeg vil jobbe litt med å finne en middelvei i markedsføringen min – en høflig, men allikevel klar og tydelig måte å få fram budskapet mitt på. Det blir sikkert litt prøving og feiling, men jeg har troen på at markedsføring på e-post kan være til stor hjelp og gleder meg til å ta dette i bruk i forbindelse med nettbutikken min når tiden er inne for det.

images

 

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Personvernforordningen
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukerombudets-veiledning-markedsforing-via-e-post-sms-o-l
https://mailmojo.no/blogg/
https://optinmonster.com/the-best-time-to-send-emails-heres-what-studies-show/

 

 

Posted on Leave a comment

Nettverkseffekter

I 1995 dukket den første søkbare tekstdatabasen opp på World Wide Web (også kjent som Internett). Det digitale samfunnet var på vei mot etablering og verden som man kjente den, var på vei til å endres. Dette gjaldt også i stor grad den økonomiske verdenen.

nettverk2

World Wide Web ble introdusert i 1991 – 4 år etter, i 1995, hadde 170 000 mennesker her i landet tilgang til internett. Ti år senere var 3 millioner av oss på nett og i dag har de aller fleste i landet tilgang. Faktisk anslås det at rundt halvparten av verdens befolkning har tilgang til internett i dag. Utviklingen har vært enorm, og mulighetene har med dette blitt nesten ubegrenset. I forhold til manuelle tjenester har ikke digitale tjenester de samme begrensningene når det kommer til kapasitet, de har lavere transaksjonskostnader og de har ofte ikke geografiske begrensninger. Digitale tjenester har med andre ord mange fordeler og kan i tillegg nyte godt av nettverkseffekter, som er temaet denne oppgaven i hovedsak skal handle om.

Nettverkseffekter skapes gjennom aktive handlinger, for eksempel ved at en bruker av en tjeneste deler egne erfaringer med andre brukere. Si at du har bestemt deg for å dyrke grønnsaker og skal kjøpe deg et drivhus med vanningssystem. Du søker på nettet og velger deg ut et par butikker som selger drivhus som er aktuelle for deg.
Siden dette er en vare som koster en del, er det viktig for deg at du velger et drivhus du vil bli fornøyd med og at det har et velfungerende vanningssystem, så du ikke kaster bort penger på noe med dårlig kvalitet.
Den ene butikken er åpen for kundeomtaler under produktene sine, den andre tilbyr ikke dette. Du går inn på siden som viser kundeomtaler og finner et drivhus som møter dine ønsker, og som i tillegg har fått mange gode tilbakemeldinger av kunder som har kjøpt nettopp dette drivhuset. Du finner også et drivhus på den andre siden du søkte opp, som møter dine ønsker, men her finnes ingen kundeomtaler.
Sjansene for at du velger drivhuset med mange gode omtaler er større enn at du skulle velge drivhuset fra siden som ikke tilbød dette. Dette er et eksempel på en nettverkseffekt.
Kanskje er du til og med villig til å betale litt ekstra for drivhuset som fremmes som et godt kjøp av andre brukere?

Jo flere brukere et nettverk har, jo mer verdifullt blir det. Det å ha internett på 90-tallet var ikke som å ha det i 2018. Da vi er så mange på nett i dag har dette skapt en delingskultur som ikke hadde vært mulig i så stort omfang på 90-tallet, da det var langt færre brukere av internett på den tiden. Det er så vanvittig mange mennesker som deler sin ekspertise, kunnskap, tanker og erfaringer innenfor alt og ingenting, og tilgangen til all denne infoen er bare noen få sekunder unna så lenge vi har nettilgang. Informasjonen vil i tillegg bidra til at det utvikles flere plattformer som møter interesser og behov i alle tenkelige kategorier. Verdien i disse faktorene tiltrekker enda flere brukere og nettverket vil dermed fortsette vokse. Nettverkseffekter krever som tidligere nevnt at brukere av et nettverk er aktive, men vi har også nettverkseksternaliteter, som betyr at når mange deltar i en gruppe, skaper det fordeler for hver enkelt av de andre i gruppa bare ved at flere blir med.
Bildet under illustrerer Metcalfes lov, som baserer seg på hvordan verdien av et nettverk øker etter antall brukere.

 

metcalfe

Digitale tjenester er ekstra disponible for nettverkseffekter, litt etter hvordan de er lagt opp, altså etter hvilken forretningsmodell de bruker.  I noen tilfeller kan nettverkseffekter også være med å bidra til monopol på en tjeneste, jo flere som blir med i nettverket – jo mer verdifullt blir det og jo mindre konkurranse får det. De færreste forlater et godt etablert nettverk til fordel for et som er tilnærmet tomt.

Facebook

I februar 2004 lanserte Mark Zuckerberg  Thefacebook.com, et sosialt nettverk beregnet på studenter ved Harvard. En måned etter hadde over halvparten av studentene registrert seg som brukere og Facebook åpnet opp for registrering til universitetene Stanford, Yale og Columbia. I desember samme året hadde nettverket 1 million brukere. I 2006 ble det åpnet opp for registrering for alle over 13 år, og resten av verden hang seg på. I skrivende stund, en vårdag i 2018, har Facebook i overkant av 2 milliarder brukere verden over, og nettsamfunnet er stadig i vekst.

På grunn av nettverkseffekter er det per i dag så og si umulig å konkurrere direkte mot Facebook. Nettverket øker i verdi for hvert nye medlem som blir med, og med så mange mennesker samlet på et sted er det attraktivt å være en del av det. I forbindelse med denne oppgaven spurte jeg nylig noen venner om hvorfor de brukte Facebook. Det som gikk igjen var at de var aktive på nettverket for generelt ikke å gå glipp av ting.
Og jeg kjenner meg fullstendig igjen. Brukermassen er så stor, at det meste som skjer, viktig eller mindre viktig, når deg på null komma niks. Skjer det noe viktig i nyhetsbildet tar det ikke lang tid før det ligger på Facebook. Har kommunen du bor i tatt en beslutning som er av en viss betydning for innbyggerne, er det alltids noen som gjør deg oppmerksom på dette. Har den tidligere naboen din fått seg kjæreste, er sjansene store for at dette dukker opp på newsfeeden din – og hvis du er like nysgjerrig som det jeg er og lurer på hvem denne kjæresten er, kan et trykk på brukerprofilen fortelle mye.

Andre, for min del enda viktigere faktorer, er at man kan delta i grupper som dekker interessefelter som stadig kommer med relevant informasjon for den som er med i gruppen. Jeg er over gjennomsnittet interessert i gamle ting og gjenbruk, og ved å bli med i diverse grupper som omhandler dette har jeg lært veldig mye, både ved at innlegg i gruppene kommer opp på feeden min og ved at jeg selv har postet spørsmål i håp om svar, noe jeg som regel har fått siden spørsmålet mitt når så mange med samme interesse.
En annen interesse jeg har er musikk og konserter, og jeg kan takke Facebook for alle konsertarrangementene jeg ikke har gått glipp av og for mange gode musikktips opp gjennom årene.  Jeg har mange venner og bekjente som liker å gå på samme type arrangementer som meg selv og når de melder sin interesse for et arrangement, kommer det opp på feeden min og på den måten får jeg tips om hva som skjer. Melder jeg min interesse for arrangementet vil jeg i tillegg få påminnelser når det nærmer seg. Noen ganger kan en konsert bli annonsert av bandet selv og da kommer det opp om du følger siden til bandet. Aktuelle konserter kan også bli annonsert på andre relevante grupper du er medlem av.  Ordet spres og gir folk en mulighet til å samles rundt interessene sine.
likeOfte blir man også invitert av venner til arrangementer, både offentlige, som jo bl. a. konserter stort sett er, men også til private arrangementer, som for eksempel utdrikningslag, bursdagsfeiringer osv. Og apropos bursdager – Det er først og fremst takket være Facebook at jeg husker bursdagene til de jeg er glad i, jeg greide ikke engang å treffe de riktige fødselsdatoene til den nærmeste familien min, før jeg fikk meg Facebook i 2007. Ble et par halvkjipe situasjoner der ja, men den tid er forbi. Taaakk facern! – En sann gavepakke til folk med hukommelsesproblemer.

Både jeg og de fleste jeg kjenner, er i aller høyeste grad en del av dette nettverket, noe som bidrar til å gi nettverkseffekter. Målt i prosent er også du som leser dette innlegget akkurat nå, mest sannsynlig en aktiv bruker på lik linje med meg selv, og mest sannsynlig sjekker du Facebook med jevne mellomrom, så du ikke skal gå glipp av altfor mye informasjon, om det er hobbyelatert, jobbrelatert, sladderrelatert eller whatever. Det er på Facebook det skjer og det der folk er. Nettverket har vunnet gull og diamanter og står og soler seg på toppen, og alle som har gjort forsøk på å gi konkurranse har blitt stående i skyggen uten å nå opp, det har allerede vært for sent når de har prøvd seg.

Facebook gikk for en litt annerledes modell med et mer åpent system enn liknende forgjengere og med dette langt flere muligheter. Systemet tillater andre å omprogrammere og utvikle uavhengig av utviklerne av systemet. Med dette vokste Facebook ytterligere og plutselig var det et hav av forskjellige tjenester som fungerte i nettverket.
Facebook  er i tillegg opptatt av å holde oss interesserte, dette greier de ved å stadig endre seg og utvikle seg etter hva brukerne er opptatt av, og det fokuseres på brukeropplevelsen.
Men det at de har kommet seg på topp, betyr ikke nødvendigvis at konkurransen uteblir helt. For noen år tilbake kom Instagram på banen som en trussel, noe som til slutt endte med at Facbook kjøpte opp Instagram. I dag er det Snapchat som er i ferd med å gjøre seg gjeldende, særlig for unge mennesker, og i følge Aftenposten prøvde Facebook å kjøpe opp Snapchat allerede i 2013, noe de takket nei til, så her blir det spennende å følge med videre framover.

Facebooks tjenester er gratis, eller det vil si – Du betaler ikke penger får å ta del i nettverket. Nettverkseffektene gjør det til et attraktivt sted for annonsører, som betaler Facebook for å vise annonser på brukernes sider. Med andre ord betaler du i form av tid og oppmerksomhet, og Facebook håver inn penger. Men det er også en annen faktor som gjør at annonsørene trekkes mot nettverket. Facebook samler inn store mengder informasjon om brukerne sine, altså om meg. Og om deg.

Facebook på seiltur i dårlig vær

Vi er historisk sett inne i informasjonens gullader og internettets fall ville påvirket verden i alvorlig grad. Oppbygningen av samfunnet vårt kretser rundt teknologien og tilgangen til informasjon, kommunikasjon, programvarer og andre nyttige hjelpemidler.  Dette gjelder også Facebook, som har blitt en helt vanlig del av den moderne hverdagen.

Våren 2018 ble det avdekket at personlig informasjon om bortimot 87 millioner brukere skal ha vært på avveie på grunn av smutthull i Facebooks retningslinjer, noe som har ført til at en del brukere har snudd ryggen til Facebook på grunn av eget personvern. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i denne saken som bli omtalt som Cambridge Analytica-skandalen, men saken er såpass alvorlig at man tror at det til og med kan ha påvirket presidentvalget i USA i 2016. Her er link til en artikkel hvor situasjonen blir forklart på en ryddig og grei måte.

Direkte eller indirekte berører denne saken alle som bruker Facebook og er derfor svært alvorlig. Men kommer brukerne til å flykte og dra nettverkseffekten i motsatt retning? Jeg finner lite tall og statistikker på hvor mange prosent av brukerne som har slettet kontoene sin etter at denne saken kom opp i lyset, men jeg antar at hvis Facebook spiller kortene sine riktig framover vil de bli tilgitt av de fleste av oss. Av ren nysgjerrighet tok jeg en uformell spørreundersøkelse på en nettside nylig, som omhandlet dette. Spørsmålet var om Cambridge Analytica-skandalen ville forandre bruken av Facebook. Det var rundt 750 mennesker som hadde svart på undersøkelsen, av disse var det kun 15 % som sa ja. 29 % hadde svart “noe”, mens 48 % hadde svart “nei”. 8 % svarte at de ikke hadde Facebook.

ipsos

Saken har ført til en liten nedgang for Facebook, men personlig tror jeg nettverkseffektene går i deres favør en god stund til og at de står støtt nok til å greie seg over humpene. Ved hjelp av nettverkseffekter har Facebook blitt en del av livene våre og fått rotfeste som en del av kulturen vår, så med mindre skandalene fortsetter å dukke opp eller politikerne rundt omkring setter seg på bakbeina, fortsetter nok Facebook å ta en stor plass også framover. Det er ikke bare bare å trykke på delete-knappen, og kanskje er det ikke så dumt at verden ble mer oppmerksom på dette. Overvåket blir vi uansett, ihvertfall de av oss som cruiser rundt i den digitale verdenen, altså de aller fleste.

 

Kilder:
“Den Digitale Økonomien”, Arne Krokan
https://www.nettavisen.no/%C3%B8konomi/internetts-utrolige-historie/434765.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Facebook
https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q118
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/wEln1/Snapchat-grnder-takket-nei-til-18-milliarder-kroner-fra-Facebook

Posted on Leave a comment

Tilbake til studiene

Etter et langt opphold har jeg nå børstet støvet av bøkene og er i gang med studiene igjen, og det føles godt! Dette faget er så spennende!

13534507_266561290372997_366109957_n
Bildet er lånt fra Hellans.no –www.instagram.com/hellans.no/

Det å få vite mer om hvordan ting i den digitale verdenen egentlig fungerer og henger sammen, er svært tilfredsstillende. Ting som egentlig er en selvfølge, men som man ikke tenker over i det daglige, ting som virker så stort og omfattende at man aldri helt har forstått. Disse tingene påvirker så mye av livene våre, og det er et veldig interessant psykisk aspekt ved det hele, som ihvertfall jeg finner sjukt spennende. Jeg kjenner jeg er supergira over å være tilbake igjen og håper bloggen i tiden som kommer kan være både til nytte og til inspirasjon til de som måtte klikke seg inn her!

-Lina

 

Posted on Leave a comment

Adwords

Jeg har blitt tipset om å bruke Adwords flere ganger i forbindelse med nettbutikken min, men har enda ikke tatt meg tid til å sette meg skikkelig inn i det. Litt latskap, litt forvirring. For hvordan fungerer egentlig Adwords?

Adwords er Google sitt annonseringsverktøy og da Google er den mest brukte søkemotoren i verden sier det seg selv at å sette seg inn i hvordan Adwords fungerer kanskje ikke er så dumt for oss som vil høyere opp i søkefeltet. Det handler om å se og bli sett. Det skal sies at jeg tidligere har opprettet Adwords-konto og også annonsert, men jeg har på følelsen at jeg kun vet en liten brøkdel om hvordan dette egentlig fungerer og om hvordan man setter opp en god annonse.

be_seen

Internett byr på knallhard konkurranse, alle kan åpne en butikk, alle kan skrive en blogg. For å utmerke seg er det åpenbart at man bør sette seg inn i hva man kan gjøre for å synes bedre og hvilke muligheter som finnes. Adwords er eksempel på et verktøy man kan ha god nytte av, og nå er det på høy tid at jeg setter meg inn i dette, først og fremst for nettbutikkens del, men også for bloggen.

Mediesamfunnet

“Mediene inngår i økonomiske, kulturelle og politiske prosesser. Ord, bilder og musikk former medienes mange genrer: Fra reklame til nyhetsjournalistikk, fra såpeoperaer til fotballreferater, fra politiske debatter til spillefilmer og romaner”

– Jostein Gripsrud, forfatter av boka Mediekultur, mediesamfunn

Mediesamfunnet har blitt mer og mer nettbasert, der massemediene tidligere bestod av tv, aviser og radio, har internett ført til en konvergens, altså en sammensmelting, hvor grensene for hva som er hva er mer diffuse og de forskjellige mediene likner mer og mer på hverandre. Selv om både tv, aviser og radio fortsatt eksisterer, kan du nå lese nyheter på nett, se tv på nett og høre radio på nett, gjerne fra en og samme nettside (f.eks nrk.no). Mediesamfunnet har endret seg mye de siste årene og aktører har vært nødt til å holde seg oppdaterte hele veien for ikke å ramle av lasset.
Hva har adwords å si for medieindustrien? Og hvem bruker adwords?

I følge markedsføringsfirmaet Iprospect blir over 90% av Norges nettsøk gjort via Google og det er klart at dette har betydning for medieindustrien. I Norge er det mange aktører, både store og små, som benytter seg av Adwords. Nøstebarn, 123levert, Fretex, Finn.no og Iprospect selv, er noen eksempler på dette.

Hva betyr Adwords for medieindustrien?

For en tid tilbake fikk jeg meg ekstrajobb på et avistrykkeri, og selv om jeg ikke har jobbet der mer enn et halvt års tid, har jeg flere ganger kjent på stemningen som kan komme over kollegaene mine nå og da. De fleste jeg jobber med har hatt dette som arbeidsplass i åresvis, men vil det vare? Dette har jeg oppfattet som en reell bekymring, noe som kan bekreftes fra flere hold. I følge SSB har faktisk andelen som leser papiraviser sunket fra 49 til 42 prosent bare det siste året. Avisene har fulgt den digitale utviklingen og tilbyr nettutgaver, noe som tidligere pleide å være gratis. Det har nå blitt mer og mer vanlig at avisene tar betalt for at kunder skal få tilgang til hele nettutgaven, men i dagens samfunn hvor nyhetene når fram uansett, er det ikke en selvfølge at man prioriterer å bruke penger på dette. Dermed risikerer aviser å miste lesere også på nettutgavene.
Med denne utviklingen kan det å annonsere via avisene bli mindre og mindre attraktivt, og løsninger som Google Adwords og annonsering via for eksempel Facebook blir mer aktuelt, for det er der folk er. Det skal imidlertid nevnes at betalingsviljen for digitale avisprodukter i Norge visstnok er høyest i verden, i følge forskning.no.
Allikevel er det ikke til å komme unna at det har dukket opp alternativer som retter seg mer konkret mot aktuelle kunder og som på denne måten gjerne blir mer lønnsomt, dermed står Adwords i en god posisjon til å overta mange kunder fra tradisjonelle annonseplass-tilbydere.

Også reklamebyråer og mediebyråer  tilbyr i dag hjelp til å gi bedrifter maks utbytte av Adwords . Denne bransjen må som alle andre holde online_advertising_specialistsseg oppdaterte på hva som skjer i det digitale universet, og så lenge de gjør det, bør det ikke være store hindre i å få oppdrag. Vi lever i en materialistisk verden, en verden som skal selge oss ting vi ikke har bruk for, til enhver tid. Og det funker. Reklamebransjen preger livene våre, hver dag, uansett hva slags medier vi bruker og nesten uansett hvor vi går. Selv om folk flest på egenhånd kan lage annonser som ser gode ut, tenker jeg at så lenge reklamebyråer og mediebyråer holder seg oppdaterte, har de jobber også i framtiden.

Adwords steg for steg

Hvis du først klarer å fange oppmerksomheten i dagens mediesamfunn når du ut til flere enn tidligere. Per i dag har ingen, såvidt jeg vet (bortsett fra læreren min og mamma), lest noen av innleggene på bloggen min. Dette skal jeg nå se om jeg kan gjøre noe med ved hjelp av Google sitt annonseringsverktøy.
For noen dager siden installerte jeg Jetpack i forbindelse med bloggen, et verktøy som lar deg se hvor mange som har vært inne på bloggen din, de siste dagene har resultatet vist null. NULL!
Nå skal vi kjøre et lite prosjekt hvor jeg skal opprette en Adwordskampanje i forbindelse med bloggen, så får vi se hva jeg lærer på veien og om det gir resultater – Vi går for learning by doing!

Dag 1: Det gikk lett og greit å registrere seg som bruker og vel inne på siden fikk jeg enkelt satt opp et dagsbudsjett. Jeg valgte å sette opp kr 10 i gjennomsnittlig dagsbudsjett. Her kom det klart fram at man som annonsør kun betaler når noen klikker på annonsen din, noe som gjør at du kun betaler når noen faktisk er interessert i å se hva du har å tilby. Målgruppen fikk jeg peilet meg inn på ved å velge bortimot 20 søkeord som står i samsvar med bloggen. Hvert søkeord jeg oppga antydet hvor mye trafikk jeg i gjennomsnitt kan forvente å få pr mnd hvis jeg har med ordet i kampanjen min. Til sammen kan jeg nå visstnok forvente å kunne oppnå en daglig rekkevidde på 26 klikk og 540 visninger.
Når målgruppen var i boks valgte jeg hvilket geografiske område som passet best til mitt formål. Jeg valgte at annonsen skal synes i Norge, men det er også mulig å velge hele verden eller snevre det inn til lokale områder.
Etter dette fikk jeg beskjed om å angi bud og ble anbefalt at jeg til å begynne med lar Adwords angi automatiske bud. Men hva betyr dette? Jo, et budbeløp er rett og slett det høyeste beløpet du er villig til å betale for et klikk på annonsen. Man kan også velge budbeløp manuelt, men jeg for min del følger rådet og lar Adwords styre dette i første omgang.
Jeg måtte så velge hvilke av Googles annonsenettverk annonsen skal bli vist i – Søkenettverket og/ eller Displaynettverket. Forskjellen på disse er at i søkenettverket vil du få flest treff når noen søker etter produkter eller tjenester som du tilbyr. Ved annonsering på displaynettverket kan annonsen komme opp på flere forskjellige steder, litt avhengig av brukerens historikk på Google. Jeg valgte å annonsere i begge nettverkene.
Til slutt var det å sette inn tekst til annonsen og trykke inn betalingsinformasjon, og voilaaa! Nå gjenstår det bare å se om det blir noen klikk på bloggen framover.

Dag 2: Jeg har hatt 5 klikk på bloggen! Det er 5 mer enn 0 og 5 skritt i positiv retning. Hurra!
Jeg har også fått en mail fra Adwords med linker som viser til tips og veiledning av hvordan jeg kan få best mulig utbytte av annonseringen.hmm Det er denne mailen som akkurat har gjort meg oppmerksom på at Adwords kanskje ikke er så enkelt som det føltes som på dag 1, hvis du vil lage en så god annonse som mulig. Her er det mye å sette seg inn i og antakeligvis er det en del å vinne på å ta seg tid til å lære seg systemet mer inngående. Men med litt tid er det nok slettes ikke en uoverkommelig oppgave, Google er flinke til å veilede og forklare på en ryddig og grei måte.

Dag 5: Etter til sammen 5 dager har jeg nå hatt 28 klikk på annonsen og til sammen 1871 visninger. 1,44% av alle som ser annonsen ender opp med å klikke, noe som er forholdsvis bra. Den siste uka har jeg brukt litt tid på å lese om annonseutvidelser, som blant annet gir bedre synlighet, annonseplassering som går på hvor høyt oppe en annonse vises på en søkeresultatside, samt mye mer. Jeg gleder meg til å ta i bruk Adwords i forbindelse med nettbutikken min, nå som jeg føler meg bittelitt klokere enn jeg var for noen dager siden.

Konklusjonen min er at det å sette opp en annonse i Adwords er i og for seg enkelt, men det å sette opp en virkelig god annonse med maks potensiale krever litt mer. I denne omgang har jeg gått for anbefalte løsninger for nybegynnere. Jeg tenker at et hjelpemiddel som Adwords kan virke litt innvikla med en gang, men så fort du har brukt litt tid på det, vil det nok framstå passe oversiktlig og greit, noe som åpner opp for å kunne bli litt mer avansert etterhvert.

Neste steg nå må kanskje bli å sette seg inn i Google Analythics, enda et kjekt hjelpemiddel som kan være til god hjelp for bedrifter. Stay tuned!

 

Kilder:
“Den Digitale Økonomien”, Arne Krokan
https://www.iprospect.com/no/no/blog/sokemotoren-som-vil-redde-verden/
http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/medie/aar/2016-04-14
http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2016/08/Betaling-for-nettaviser-har-ikke-blitt-en-loesning
http://forskning.no/media/2016/08/nordmenn-er-mest-villige-til-betale-nettaviser

 

Posted on Leave a comment

Digitalt nettsamfunn

sj-cyberspaceI takt med at cyberspace vokser seg større, er det som at vår egen verden blir mindre og mulighetene flere.

I dagens samfunn er det enkelt å få oversikt og det meste vi lurer på er vi bare noen tastetrykk unna å finne svaret på. I tillegg gjør digitale tjenester det mulig å jobbe eller motta tjenester, men allikevel befinne seg omtrent hvor som helst. Det finnes uendelige muligheter, alt fra regnskapsføring og psykologhjelp, til språkkurs og gitartimer.
I mange tilfeller trenger du ikke engang å dra til politiet for å anmelde en sak, du kan sende inn anmeldelsen over nett hvor politiet sitter i andre enden og behandler saken din. Kommunikasjonen blir mer og mer nettbasert og friheten på mange måter større. Selv har jeg sittet på andre siden av verden opptil flere ganger og styrt nettbutikken min uten at det har vært noe mer utfordrende enn om jeg hadde gjort det hjemmefra.

Noe som har blomstret veldig den siste tiden er dagligvarehandel på nett, og som med det meste er det selvsagt delte meninger om dette. Når innovasjonen konfronterer oss med våre vante mønstre vil det alltid dukke opp spørsmål. Går det mot slutten på dagligvarebutikkene slik vi kjenner dem? Og hva med de lokale arbeidsplassene?
Det skal nevnes at dette med mathandel over nett ikke er helt nytt her til lands, Rema 1000 gjorde et forsøk allerede på 90-tallet.  Dette gikk ikke som de hadde håpet på, og tilbudet forsvant. Men det er stor forskjell på 1998 og 2016.

Varer på døra ikke liv laga? 

En som går hardt ut mot disse tjenestene er varehandelsekspert Odd Gisholt ved Handelshøyskolen BI, som blant annet mener at transaksjonskostnadene blir for høye. Les mer om synspunktene hans her:
https://www.bi.no/bizreview/artikler/varer-pa-doren-ikke-liv-laga/

Gisholt har også sagt at mathandel på nett ikke utfordrer verken bransjen eller folks forbruksvaner, og det skal sies at mat på nett kun utgjør en brøkdel av omsetningen av dagligvaremarkedet. Foreløpig.
Hvordan det ender til slutt vil bare tiden vise, kanskje har Gisholt rett, eller kanskje han rett og slett undervurderer tiden vi lever i? Folk tar feil gang på gang, særlig når de skal spå i framtiden. Bill Gates på sin side hevdet en gang i tiden at han ikke hadde noe tro på internett..
Verden er i konstant bevegelse og kommer ikke til å slutte med det. Samfunnet må tilpasse seg den digitale utviklingen underveis ved å stadig tenke nytt og følge med på hva som skjer. Utviklingen vil stadig by på utfordringer og det vil oppstå nye problemstillinger – gang på gang.

Da jeg var barn var det ikke snakk om å handle noe som helst over nett, barn som vokser opp i dag ser på dette som en selvfølge, blant annet fordi de vokser opp med foreldre som er godt etablerte i det digitale levesettet. Sønnen min på ni er vant med at vi som foreldre gjør innkjøp av alt fra mat og klær til interiør og julepresanger over nett. Det gjør livet enklere på mange måter, du trenger ikke en gang å gå ut døra. Det er tidsbesparende, du slipper lange køer og utvalget er ofte større.
Hvordan vil innkjøpsvanene til neste generasjon være? Og generasjonen etter det igjen?

Det er fascinerende å tenke på mulighetene som ligger i vårt digitale univers og hvordan ting vil være om bare noen år. Verden har fått et futuristisk preg og konsepter som tidligere har blitt sett på som science fiction er plutselig reelt.
Bare ta dette eksempelet; Se for deg at du kontrollerer en drone bare ved å holde opp telefonen din og vri den i retningen du ønsker at dronen skal gå. Vil du at den skal stige, så hever du telefonen. Vil du at dronen skal fly til venstre vrir du telefonen til venstre. Se også for deg at du står på én side av et kontinent og at dronen befinner seg på den andre siden. Dette har faktisk skjedd, ta en titt på linken under.
http://news.mit.edu/2011/iphone-drone-control-1108
For å dra den reelle vitenskapsfantasien enda litt lenger opp i høyden; Det er sendt opp flere tusen satellitter til verdensrommet og de fleste av de styres fra datamaskiner her nede på jorda. Og enda mer far out – Mars. Et lite klikk på Google så kan du se bilder som er tatt over 55 millioner km unna!

Miljøveiledning på nett

I følge min første oppgave innen Digital Markedsføring skal jeg se for meg en ny tjeneste som kan selges i Norge, men som samtidig produseres et annet sted i verden. Idéen min er nok ikke like spektakulær som eksemplene over, men kunne kanskje utgjort en forskjell allikevel. Ved siden av å drive hellans.no er jeg også utdannet interiørkonsulent. Jeg har et ønske om å starte en nettbasert konsulenttjeneste, men kvier meg litt samtidig. Det å være godt over gjennomsnittet opptatt av miljø og samtidig jobbe som interiørkonsulent går ikke nødvendigvis hånd i hånd, det skal mye kunnskap til for ikke å tråkke over en del miljøetiske grenser. Hvilke typer treverk er greit å bruke, hva slags maling er best, er det noen tekstiler man bør holde seg unna? Dette er ting det i stor grad går an å lese seg til på egenhånd, men det krever mye tid og det er mange feller å gå i. I disse dager begynner (heldigvis) engasjementet for kloden vår å øke i omfang og kanskje er det på tide å opprette en tjeneste som kan veilede og hjelpe folk til å leve mer miljøvennlig. Tjenesten jeg ser for meg skal ikke nødvendigvis bare gjelde for folk som jobber med interiør som i mitt tilfelle, men også for privatpersoner, arkitekter og arbeidsplasser som vil vite mer om hva man kan gjøre for å forbedre omgivelsene og er villig til å gå sine egne vaner litt i sømmene. environmentMin idé er en nettbasert miljøkonsulenttjenste som kan gi deg full oversikt over alt du i din situasjon kan og bør ta hensyn til. La oss si at tjenesten for eksempel tilbys via en organisasjon med et miljøformål. Jeg har ikke oversikt over hvordan de forskjellige miljøvernorganisasjonene anskaffer midler og det er mulig forslaget vil by på utfordringer i forhold til drift og skatter osv, men dette er kun et eksempel, så la oss legge eventuelle hindringer til side for nå og gå til idéens kjerne.
La oss bruke WWF som eksempel på en aktuell organisasjon. WWF regnes for å være en av de største og mest innflytelsesrike miljøvernorganisasjonene i verden. Organisasjonens mål var opprinnelig å beskytte truede dyrearter, men de siste årene har de hatt mer fokus på natur- og miljøvernarbeid og bekjempelse av de menneskeskapte klimaendringene.
WWFs hovedkontor ligger i Gland i Sveits og det er herfra det globale arbeidet i hovedsak blir administrert. Samtidig har de kontorer i over 80 land. Det jeg ser for meg er at det blir utviklet en konsulenttjeneste basert på kunnskap om tiltak man kan gjøre for å endre forbruk og vaner. Problemet vi står ovenfor er globalt, samtidig har alle land forskjellige utfordringer, derfor tenker jeg at de forskjellige kontorene i de forskjellige landene tilpasser tjenestene etter hvor de befinner seg. På denne måten vil også organisasjonen kunne tjene penger på en tjeneste utviklet i for eksempel Sveits, men som selges både i Norge og store deler av verden.

Som nevnt ovenfor ser jeg for meg at tjenesten kan tilbys av en organisasjon, dette er fordi at en organisasjon som regel jobber mot et klart og definert mål, noe som gir god innsikt og forhåpentligvis ærlige motiver. Det skal allikevel ikke skyves under et teppe at det er delte meninger om både WWF og andre miljøvernorganisasjoner. Det finnes beskyldninger om dobbeltmoral og korrupsjon og mange kritiseres for å ta i mot penger fra selskaper man ikke forbinder med miljøvern.
For mange ville kanskje staten hatt mer kredibilitet, men hvem som hadde egnet seg best eller ikke til å ta på seg en slik oppgave går vi ikke videre inn på i denne omgang.
Poenget er at det hadde vært flott å ha noen å henvende seg til som hadde kunnskap og motiver til å veilede enkeltpersoner, bedrifter og andre interesserte mot et grønnere levesett, det finnes et hav av tiltak man kan gjøre som strekker seg lenger enn å reise kollektivt og kaste mindre mat.

Nettsamfunnet 

Cyberspace er et eget univers på vår egen klode, et stort samfunn som består av mange mindre samfunn, på godt og vondt. Jeg kjenner folk som har startet innsamlingsaksjoner på nett hvor mennesker på kryss og tvers av landegrenser har kommet over aksjonen og donert penger. Jeg har sett mennesker dyrke interessene sine sammen med likesinnede og jeg har sett mennesker finne kjærligheten. Folk finner hverandre, uavhengig av hvor de kommer fra. Det er ekte mennesker som danner disse samfunnene, og på lik linje som i vår dagligdagse verden finnes det dessverre også nettsamfunn som ikke burde eksistert. Det er ikke sjeldent at avisene skriver om nettmobbing, hevnporno og kriminelle nettverk.
Konklusjonen blir at som i alle samfunn byr nettsamfunnet både på fordeler og ulemper, om det er mest fordeler eller mest ulemper må være opp til hver enkelt å bedømme. Personlig greier jeg ikke å bli enig med meg selv om hva jeg mener om saken. Det digitale nettsamfunnet byr opp til at kriminelle får et større spillerom, samtidig kan man få mye positivt ut av dagens løsninger. Det er positivt at man kan holde kontakt med venner og familie som bor på tvers av landegrenser uten å risikere en absurd telefonregning. Det er lettere å oppdage global urettferdighet når verden er mer åpen, og miljøet blir spart ved for eksempel å lese bøker og nyheter på nett. Det er svært mange gjøremål det er lettere å gjennomføre og veien til kunnskap er betydelig kortere.
Akkurat i dette øyeblikk sitter jeg og skriver en oppgave, et blogginnlegg, som skal leveres digitalt. Jeg tar et emne på høyskolen og jeg tar det over nett. Utdannelsen til å bli interiørkonsulent tok jeg også over nett. På denne måten kan jeg gjøre skolearbeid når det passer og slipper å møte opp til faste tider.

14438779_10157507951250273_650583385_oAkkurat nå ble jeg avbrutt fordi jeg fikk en melding på messenger som jeg måtte svare på, og fire snapper (som jeg også måtte svare på, derav det flotte illustrasjonsbildet til venstre). Jeg har akkurat googlet hva som er forskjellen på asteroider og kometer, fordi jeg plutselig lurte på det og fordi jeg kunne finne svaret enkelt. Bildet jeg la ut på Instagram tidligere i dag har akkurat fått to nye likes og jeg fikk akkurat varsel om at nettbutikken har hatt et salg.

Er det bedre nå enn sånn det var før?
Jeg er ikke den første til å lure på om friheten det digitale gir egentlig er frihet. Er det en bra ting at alt, inkludert deg selv, er tilgjengelig hele tiden, eller gjør det at du egentlig mister friheten litt? Dette får bli tema en annen gang. Akkurat nå skal jeg logge av alt som kan logges av og kjenne litt på hvordan det er å leve utenfor det digitale nettsamfunnet i noen timer, kanskje vil jeg føle meg friere, kanskje ikke. Det finnes jo der ute uansett hvor mye jeg logger av.

Og forresten, hvis du ikke visste det fra før, eller ikke allerede har funnet det ut på egenhånd – asteroider er bitte, bitte små planeter som først og fremst består av stein, mens kometer  i hovedsak er laget av is – Det er forskjellen.

Posted on Leave a comment

Hei og velkommen til min blogg!

Jeg er Lina, også kalt Loppelotta. Til vanlig driver jeg nettbutikken hellans.no og ved siden av tar jeg et enkeltemne ved Høyskolen Kristiania, og det er akkurat dette emnet som nå har pushet meg vekk fra komfortsonen og ut i bloggverdenen. Det er Digital Markedsføring som skal under lupen, noe som vil gjenspeiles i bloggen i ledtog med mitt engasjement rundt miljø og bærekraft, og bedriften min.

Continue reading Hei og velkommen til min blogg!