Nettverkseffekter

I 1995 dukket den første søkbare tekstdatabasen opp på World Wide Web (også kjent som Internett). Det digitale samfunnet var på vei mot etablering og verden som man kjente den, var på vei til å endres. Dette gjaldt også i stor grad den økonomiske verdenen.

nettverk2

World Wide Web ble introdusert i 1991 – 4 år etter, i 1995, hadde 170 000 mennesker her i landet tilgang til internett. Ti år senere var 3 millioner av oss på nett og i dag har de aller fleste i landet tilgang. Faktisk anslås det at rundt halvparten av verdens befolkning har tilgang til internett i dag. Utviklingen har vært enorm, og mulighetene har med dette blitt nesten ubegrenset. I forhold til manuelle tjenester har ikke digitale tjenester de samme begrensningene når det kommer til kapasitet, de har lavere transaksjonskostnader og de har ofte ikke geografiske begrensninger. Digitale tjenester har med andre ord mange fordeler og kan i tillegg nyte godt av nettverkseffekter, som er temaet denne oppgaven i hovedsak skal handle om.

Nettverkseffekter skapes gjennom aktive handlinger, for eksempel ved at en bruker av en tjeneste deler egne erfaringer med andre brukere. Si at du har bestemt deg for å dyrke grønnsaker og skal kjøpe deg et drivhus med vanningssystem. Du søker på nettet og velger deg ut et par butikker som selger drivhus som er aktuelle for deg.
Siden dette er en vare som koster en del, er det viktig for deg at du velger et drivhus du vil bli fornøyd med og at det har et velfungerende vanningssystem, så du ikke kaster bort penger på noe med dårlig kvalitet.
Den ene butikken er åpen for kundeomtaler under produktene sine, den andre tilbyr ikke dette. Du går inn på siden som viser kundeomtaler og finner et drivhus som møter dine ønsker, og som i tillegg har fått mange gode tilbakemeldinger av kunder som har kjøpt nettopp dette drivhuset. Du finner også et drivhus på den andre siden du søkte opp, som møter dine ønsker, men her finnes ingen kundeomtaler.
Sjansene for at du velger drivhuset med mange gode omtaler er større enn at du skulle velge drivhuset fra siden som ikke tilbød dette. Dette er et eksempel på en nettverkseffekt.
Kanskje er du til og med villig til å betale litt ekstra for drivhuset som fremmes som et godt kjøp av andre brukere?

Jo flere brukere et nettverk har, jo mer verdifullt blir det. Det å ha internett på 90-tallet var ikke som å ha det i 2018. Da vi er så mange på nett i dag har dette skapt en delingskultur som ikke hadde vært mulig i så stort omfang på 90-tallet, da det var langt færre brukere av internett på den tiden. Det er så vanvittig mange mennesker som deler sin ekspertise, kunnskap, tanker og erfaringer innenfor alt og ingenting, og tilgangen til all denne infoen er bare noen få sekunder unna så lenge vi har nettilgang. Informasjonen vil i tillegg bidra til at det utvikles flere plattformer som møter interesser og behov i alle tenkelige kategorier. Verdien i disse faktorene tiltrekker enda flere brukere og nettverket vil dermed fortsette vokse. Nettverkseffekter krever som tidligere nevnt at brukere av et nettverk er aktive, men vi har også nettverkseksternaliteter, som betyr at når mange deltar i en gruppe, skaper det fordeler for hver enkelt av de andre i gruppa bare ved at flere blir med.
Bildet under illustrerer Metcalfes lov, som baserer seg på hvordan verdien av et nettverk øker etter antall brukere.

 

metcalfe

Digitale tjenester er ekstra disponible for nettverkseffekter, litt etter hvordan de er lagt opp, altså etter hvilken forretningsmodell de bruker.  I noen tilfeller kan nettverkseffekter også være med å bidra til monopol på en tjeneste, jo flere som blir med i nettverket – jo mer verdifullt blir det og jo mindre konkurranse får det. De færreste forlater et godt etablert nettverk til fordel for et som er tilnærmet tomt.

Facebook

I februar 2004 lanserte Mark Zuckerberg  Thefacebook.com, et sosialt nettverk beregnet på studenter ved Harvard. En måned etter hadde over halvparten av studentene registrert seg som brukere og Facebook åpnet opp for registrering til universitetene Stanford, Yale og Columbia. I desember samme året hadde nettverket 1 million brukere. I 2006 ble det åpnet opp for registrering for alle over 13 år, og resten av verden hang seg på. I skrivende stund, en vårdag i 2018, har Facebook i overkant av 2 milliarder brukere verden over, og nettsamfunnet er stadig i vekst.

På grunn av nettverkseffekter er det per i dag så og si umulig å konkurrere direkte mot Facebook. Nettverket øker i verdi for hvert nye medlem som blir med, og med så mange mennesker samlet på et sted er det attraktivt å være en del av det. I forbindelse med denne oppgaven spurte jeg nylig noen venner om hvorfor de brukte Facebook. Det som gikk igjen var at de var aktive på nettverket for generelt ikke å gå glipp av ting.
Og jeg kjenner meg fullstendig igjen. Brukermassen er så stor, at det meste som skjer, viktig eller mindre viktig, når deg på null komma niks. Skjer det noe viktig i nyhetsbildet tar det ikke lang tid før det ligger på Facebook. Har kommunen du bor i tatt en beslutning som er av en viss betydning for innbyggerne, er det alltids noen som gjør deg oppmerksom på dette. Har den tidligere naboen din fått seg kjæreste, er sjansene store for at dette dukker opp på newsfeeden din – og hvis du er like nysgjerrig som det jeg er og lurer på hvem denne kjæresten er, kan et trykk på brukerprofilen fortelle mye.

Andre, for min del enda viktigere faktorer, er at man kan delta i grupper som dekker interessefelter som stadig kommer med relevant informasjon for den som er med i gruppen. Jeg er over gjennomsnittet interessert i gamle ting og gjenbruk, og ved å bli med i diverse grupper som omhandler dette har jeg lært veldig mye, både ved at innlegg i gruppene kommer opp på feeden min og ved at jeg selv har postet spørsmål i håp om svar, noe jeg som regel har fått siden spørsmålet mitt når så mange med samme interesse.
En annen interesse jeg har er musikk og konserter, og jeg kan takke Facebook for alle konsertarrangementene jeg ikke har gått glipp av og for mange gode musikktips opp gjennom årene.  Jeg har mange venner og bekjente som liker å gå på samme type arrangementer som meg selv og når de melder sin interesse for et arrangement, kommer det opp på feeden min og på den måten får jeg tips om hva som skjer. Melder jeg min interesse for arrangementet vil jeg i tillegg få påminnelser når det nærmer seg. Noen ganger kan en konsert bli annonsert av bandet selv og da kommer det opp om du følger siden til bandet. Aktuelle konserter kan også bli annonsert på andre relevante grupper du er medlem av.  Ordet spres og gir folk en mulighet til å samles rundt interessene sine.
likeOfte blir man også invitert av venner til arrangementer, både offentlige, som jo bl. a. konserter stort sett er, men også til private arrangementer, som for eksempel utdrikningslag, bursdagsfeiringer osv. Og apropos bursdager – Det er først og fremst takket være Facebook at jeg husker bursdagene til de jeg er glad i, jeg greide ikke engang å treffe de riktige fødselsdatoene til den nærmeste familien min, før jeg fikk meg Facebook i 2007. Ble et par halvkjipe situasjoner der ja, men den tid er forbi. Taaakk facern! – En sann gavepakke til folk med hukommelsesproblemer.

Både jeg og de fleste jeg kjenner, er i aller høyeste grad en del av dette nettverket, noe som bidrar til å gi nettverkseffekter. Målt i prosent er også du som leser dette innlegget akkurat nå, mest sannsynlig en aktiv bruker på lik linje med meg selv, og mest sannsynlig sjekker du Facebook med jevne mellomrom, så du ikke skal gå glipp av altfor mye informasjon, om det er hobbyelatert, jobbrelatert, sladderrelatert eller whatever. Det er på Facebook det skjer og det der folk er. Nettverket har vunnet gull og diamanter og står og soler seg på toppen, og alle som har gjort forsøk på å gi konkurranse har blitt stående i skyggen uten å nå opp, det har allerede vært for sent når de har prøvd seg.

Facebook gikk for en litt annerledes modell med et mer åpent system enn liknende forgjengere og med dette langt flere muligheter. Systemet tillater andre å omprogrammere og utvikle uavhengig av utviklerne av systemet. Med dette vokste Facebook ytterligere og plutselig var det et hav av forskjellige tjenester som fungerte i nettverket.
Facebook  er i tillegg opptatt av å holde oss interesserte, dette greier de ved å stadig endre seg og utvikle seg etter hva brukerne er opptatt av, og det fokuseres på brukeropplevelsen.
Men det at de har kommet seg på topp, betyr ikke nødvendigvis at konkurransen uteblir helt. For noen år tilbake kom Instagram på banen som en trussel, noe som til slutt endte med at Facbook kjøpte opp Instagram. I dag er det Snapchat som er i ferd med å gjøre seg gjeldende, særlig for unge mennesker, og i følge Aftenposten prøvde Facebook å kjøpe opp Snapchat allerede i 2013, noe de takket nei til, så her blir det spennende å følge med videre framover.

Facebooks tjenester er gratis, eller det vil si – Du betaler ikke penger får å ta del i nettverket. Nettverkseffektene gjør det til et attraktivt sted for annonsører, som betaler Facebook for å vise annonser på brukernes sider. Med andre ord betaler du i form av tid og oppmerksomhet, og Facebook håver inn penger. Men det er også en annen faktor som gjør at annonsørene trekkes mot nettverket. Facebook samler inn store mengder informasjon om brukerne sine, altså om meg. Og om deg.

Facebook på seiltur i dårlig vær

Vi er historisk sett inne i informasjonens gullader og internettets fall ville påvirket verden i alvorlig grad. Oppbygningen av samfunnet vårt kretser rundt teknologien og tilgangen til informasjon, kommunikasjon, programvarer og andre nyttige hjelpemidler.  Dette gjelder også Facebook, som har blitt en helt vanlig del av den moderne hverdagen.

Våren 2018 ble det avdekket at personlig informasjon om bortimot 87 millioner brukere skal ha vært på avveie på grunn av smutthull i Facebooks retningslinjer, noe som har ført til at en del brukere har snudd ryggen til Facebook på grunn av eget personvern. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i denne saken som bli omtalt som Cambridge Analytica-skandalen, men saken er såpass alvorlig at man tror at det til og med kan ha påvirket presidentvalget i USA i 2016. Her er link til en artikkel hvor situasjonen blir forklart på en ryddig og grei måte.

Direkte eller indirekte berører denne saken alle som bruker Facebook og er derfor svært alvorlig. Men kommer brukerne til å flykte og dra nettverkseffekten i motsatt retning? Jeg finner lite tall og statistikker på hvor mange prosent av brukerne som har slettet kontoene sin etter at denne saken kom opp i lyset, men jeg antar at hvis Facebook spiller kortene sine riktig framover vil de bli tilgitt av de fleste av oss. Av ren nysgjerrighet tok jeg en uformell spørreundersøkelse på en nettside nylig, som omhandlet dette. Spørsmålet var om Cambridge Analytica-skandalen ville forandre bruken av Facebook. Det var rundt 750 mennesker som hadde svart på undersøkelsen, av disse var det kun 15 % som sa ja. 29 % hadde svart “noe”, mens 48 % hadde svart “nei”. 8 % svarte at de ikke hadde Facebook.

ipsos

Saken har ført til en liten nedgang for Facebook, men personlig tror jeg nettverkseffektene går i deres favør en god stund til og at de står støtt nok til å greie seg over humpene. Ved hjelp av nettverkseffekter har Facebook blitt en del av livene våre og fått rotfeste som en del av kulturen vår, så med mindre skandalene fortsetter å dukke opp eller politikerne rundt omkring setter seg på bakbeina, fortsetter nok Facebook å ta en stor plass også framover. Det er ikke bare bare å trykke på delete-knappen, og kanskje er det ikke så dumt at verden ble mer oppmerksom på dette. Overvåket blir vi uansett, ihvertfall de av oss som cruiser rundt i den digitale verdenen, altså de aller fleste.

 

Kilder:
“Den Digitale Økonomien”, Arne Krokan
https://www.nettavisen.no/%C3%B8konomi/internetts-utrolige-historie/434765.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Facebook
https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q118
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/wEln1/Snapchat-grnder-takket-nei-til-18-milliarder-kroner-fra-Facebook

Please follow and like us: